Den salige Salome (pl: Salomea) ble født i 1211 eller 1212 i Kraków i Polen. Hun var datter av prins Lesko Bialy av Kraków (Leszek den rettskafne) og hans hustru, den rutenske fyrstinnen Grzymislawa. Det er vanskelig å datere nøyaktig de tidlige begivenhetene i Salomes liv, siden kildene spriker betydelig. Det synes imidlertid sikkert at hun i en alder av tre år ble tatt bort fra foreldrene og forlovet med prins Koloman (ung: Kálmán) av Ungarn, den seksårige sønnen av kong Andreas II (1205-35). Den salige biskop Vincent Kadlubek av Kraków fikk i oppdrag å ta henne med til det ungarske hoffet, hvor hun skulle lære landets skikker. Dette var vanlig i forbindelse med slike kongelige ekteskap på den tiden.
De to barna ble kronet og satt til å «herske» i fyrstedømmet Halicz. Dette gjorde de i rundt tre år, inntil området i 1221 ble okkupert av den rutenske prinsen Mstislav, som tok dem til fange og brakte dem til borgen Torczesk. Under fangenskapet, da Salome var rundt ni år gammel og Koloman tolv, ble det sagt at de avla et gjensidig løfte om kyskhet. De ble satt fri da ungarerne gjenerobret Halicz, og da Salome var tretten, feiret de bryllup. De fikk aldri noen barn.
Etter bryllupet ser Salome ut til å ha levd et temmelig asketisk liv. Hun ble tertiar i fransiskanernes tredjeorden, som opprinnelig var kjent som Botsbrødre og -søstre, men fikk senere navnet fransiskanertertiarer (Tertius Ordo Franciscanus – TOF eller Tertius Ordo Secularis Franciscalis – TOSF). I 1976 ble navnet endret til «Den sekulære fransiskanerordenen» (Ordo Franciscanus Saecularis – OFS), og ordenen er approbert og anerkjent av Den hellige stol under dette offisielle navnet. Hun gjorde sitt beste for å gjøre sitt hoff til en modell av kristent liv.
Koloman regjerte over Dalmatia og Slavonia inntil han døde den 11. april 1241 av sårene han fikk i et slag mot tatarene ved elva Sajo. Etter at Salome ble enke, ble hun ved hoffet rundt et år, hvor hun involverte seg i veldedig arbeid. Men i 1242 vendte hun tilbake til hjemlandet Polen og hoffet til sin bror, hertug Boleslas V den kyske av Polen (pl: Bolesław Wstydliwy) (f. 1226; 1243-79). Hun var en spesielt sjenerøs velgjører for fransiskanerne, og ved hjelp av sin bror Boleslas grunnla hun i 1245 et klarissekloster (Ordo Sanctae Clarae – OSC) i Sandomierz. Der ble hun selv klarissenonne og ble til slutt valgt til abbedisse der. På grunn av stadige trusler fra litauere, rutenere og tatarer ble klosteret i 1258 eller 1259 flyttet til Skala ved Kraków.
Salome døde den 17. november 1268 i Grodzisko i sitt fødeland Polen og ble gravlagt i klosteret i Skala. Hennes jordiske rester ble et år senere brakt til fransiskanerkirken i Kraków. Hun ble saligkåret den 17. mai 1673 ved at hennes kult ble stadfestet av pave Klemens X (1670-76). Noen kilder skriver at hennes minnedag er 19. november, men i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) er hennes minnedag dødsdagen 17. november:
Apud Cracóviam in Polónia, beatæ Salómæ, quæ, regina Haliciénsis, cóniuge rege Colománo defúncto, Régulam Clarissárum proféssa est et abbatíssæ múnere sancte functa in monastério ab ipsa cómdito.
Nær Kraków i Polen, den salige Salome, som var dronning av Halicz, og etter at hennes mann kong Koloman døde, avla hun løftene som klarissenonne og utførte hellig embetet som abbedisse i det klosteret hun grunnla.
I 1889 ble det i Lwów (i dag Lviv i Ukraina) grunnlagt «Selskapet av den salige Salome», som driver hjelpearbeid for enker. I Chicago i USA finnes det en kirke som er viet til henne.
Kilder: Attwater/Cumming, Butler (XI), Benedictines, Bunson, Schauber/Schindler, Index99, MR2004, KIR, CSO, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, pl.wikipedia.org, katolikus.hu, kincseslada.hu - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 6. januar 2006 – Oppdatert: 24. mars 2016