Den salige Stanislas Pyrtek (pl: Stanislaw) ble født i 1913 og var sekularprest i erkebispedømmet Vilna (nå Vilnius i Litauen). Han var vikar i sognet Ikazn, hvor hans venn, den salige p. Ladislas Mackowiak var sogneprest. Han ble arrestert den 4. mars 1941 da han gikk til politistasjonen for å forsvare sognepresten som var blitt tatt en dag tidligere. Også han ble dømt til døden.
Han ble skutt den 4. mars 1942 i Berezwecz ved Glebokie i Polen (i dag i Hviterussland) sammen med sogneprest Mackowiak og den salige presten Miecislas Bohatkiewicz.
Før de ble skutt, ropte tre av straffangene: «Lenge leve Kristus Kongen!». Før henrettelsen skrev Stanislas til sine søsken: «Det er igjen et par timer til min ufortjente død. Prestens plikt er å gi dette offer for Kristus. Jeg dør for undervisning av kristendom. Dere må verken gråte eller sørge over meg. Jeg sender dere en prestelig velsignelse. Etter tre måneder i fengsel er jeg glad for at jeg er verdig til å lide og dø».
Han ble saligkåret den 13. juni 1999 av pave Johannes Paul II (1978-2005) i Warszawa som en av de 108 polske martyrer for nazismen. Gruppen har offisielt navnet «De salige Antonius Julian Nowowiejski, Henrik Kaczorowski, Anicetus Koplinski og Maria Anna Biernacka og deres 104 ledsagere». Han er nr 7 på listen. Hans minnedag er dødsdagen 4. mars, mens hele gruppens minnedag er 12. juni.