Den hellige Sven av Arboga er en svensk lokalhelgen eller bygdehelgen. Sør for Arboga stad, i Brattbergets bryn, finnes det grunnmurer etter en liten rektangulær bygning som kalles Sankt Svens kapell. Noen hundre meter nord for kirken ligger en offerkilde som benevnes som Helge Svens källa. Den fantes fortsatt i 1861, da man trakk en vannledning fra Helge Svens kilde til Arboga by. Den er i dag gjenfylt og umulig å finne.
I verket «Arboga sockens känning» av Jakob Benjamin Lohman (d. 1782), som ennå ikke er utgitt, finnes det en beskrivelse av den gamle hedenske offerlunden ved foten av Brattberget sør for Arboga, en beskrivelse som oppgis å stamme fra en fransiskaner ved navn Clement Gilgiusson og kan være skrevet på 1300-tallet. Der nevnes «then Renlifwnatsmannens (= munkens) Helge Swens K.» (kapell eller kilde?), som ligger i nærheten av lunden, og det heter at de steinene som fantes i offerlunden og som i hedensk tid var gjenstand for dyrking, ble tatt bort til Guds, Jomfru Marias og Helge Svens ære. I en rådhusrettsprotokoll (Arboga Tänkebok) fra den 8. oktober 1459 nevnes Helge Svens kilde. Kapellet som har hørt til Strängnäs stift, har tydeligvis blitt overgitt etter reformasjonen. Rådhusrettsprotokoll viser at på 1600-tallet holdt tyver til i ruinen om natten og gjemte sine rov der. Traktens gamle historieskriver Jacob Benjamin Lohman fortellerforteller i Arboga känning at kirken målte 12 x 17 alner og hadde metertykke murer.
Ifølge sagnene var den hellige Sven en munk som ble steinet av ugjerningsmenn. På det stedet der hans blod fløt, skal kilden ha sprunget frem. Til hans minne ble kapellet oppført, og der ble hans relikvier oppbevart. Det har vært satt frem en hypotese om at det kan ha blitt brukt til sjelemesser for mennesker som ble myrdet i skogen. En steinlagt vei førte fra byen ut til kapellet, og ifølge Lohmans bok ble den brukt til prosesjoner da Svens relikvier ble båret til og fra byen.
Til den folkelige tradisjonen hører også opplysningene om det dyrebare skrinet av gull hvor hans dyrebare relikvier ble oppbevart. Det ble gravd ned da kapellet ble rasert, men hvor det finnes, vet ingen lenger. For å finne det, kreves at man uten å si et ord pløyer marken med to hvite tvillingkalver. Noen skal ha forsøkt dette, men uten å lykkes. Noen skal også ha kommet så nær at de så de hellige relikvienes vokter. Det var den kvinnen som en gang gravde dem ned, som voktet over dem i skikkelse av en høne som drar på et lass halm.
Ved en utgravning som i 1892 ble foretatt i ruinen fant man flere skjeletter. De ligger i ordnede graver under det tidligere kirkegulvet.
Den hellige Sven av Arboga har ingen kjent minnedag, men i Sverige feires den 24. september alle Sveriges helgener som ikke har noen egen dag i kalenderen.