Den salige Thomas Aquinas Willems (Thomas Aquinatus) ble født som Josef Ignatius på slutten av 1600-tallet i Turnhout i provinsen Antwerpen (fr: Anvers) i Flandern i det nåværende Belgia. Han sluttet seg i 1714 til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Tongerlo (fr: Tongerloo) i Westerlo ved Antwerpen.
Der avla han sine løfter den 23. februar 1716. Han ble sendt til Roma for å avslutte sine teologiske studier, og deretter fikk han i 1721 i oppdrag å undervise i teologi på kollegiet St. Norbert i Roma. Etter å ha vendt tilbake til sitt kloster, fortsatte han å undervise i enda ni år. I 1730 overtok han ledelsen av arkivet og ble klosterets prior, og senere ble han sendt som prost til premonstratenserinnene i Besloten-Hof i Herentals.
Thomas var en omgjengelig og svært gjestfri mann som var elsket av alle. Han tok seg selv svært lite høytidelig og var et dypt religiøst menneske. Etter et slaganfall som han aldri helt kom seg etter, døde han den 27. april 1750. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag på dødsdagen 27. april.