I følge et manuskript som beskrev den grusomste dagen i georgisk historie, var «ord maktesløse for å formidle den ødeleggelsen som fienden forårsaket: de rev spedbarn fra sine mødres bryst, de slo deres hoder mot broen og så på mens deres øyne falt ut av hodeskallene…». En elv av blod fløt gjennom byen. De seldsjukk-tyrkiske perserne, som i overleveringen kalles mongoler, kastrerte unge barn, voldtok kvinner og knivstakk mødre til døde over sine barns livløse kropper. Hele byen skalv av lyden av klageropene. Elvene og gatene i byen var fulle av døde.
Sultanen ga ordre om at kuppelen på katedralen Sioni skulle tas ned og erstattes av hans skjendige trone. Og på hans ordre ble ikonene av Guds Mor og Frelseren båret ut av katedralen Sioni og plassert midt på broen over elven Mtkvari River. Inntrengerne skjøv innbyggerne mot broen og ga dem ordre om å krysse den og spytte på de hellige ikonene. De som forrådte sin kristne tro og spottet ikonene, berget livet, mens de ortodokse bekjennerne ble halshogd.
100 000 georgiere ofret sine liv for å ære de hellige ikonene. 100 000 avhogde hoder og hodeløse kropper ble brakt nedover elven Mtkvari. Hendelsen beskrives i en georgisk krønike fra 1300-tallet. På grunnlag av denne krøniken skrev katolikos Antonius I, en kjent historiker i den georgiske kirken, i 1768 det hagiografiske verket «Lovprisninger og fortellinger», som er viet til ofrene for massakren. Han satte den inn i samlingen Martirika, som inneholdt nitten andre beretninger om hellige georgiske martyrer. Den ortodokse minnedagen for denne massakren er 31. oktober, mens den i Georgia feires den 31. august.
Kilder: Heiligenlexikon, ocafs.oca.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 16. september 2011