Deretter var han fri til å følge det kallet som hadde vokst frem i ham. Han hadde lært fransiskanerne å kjenne i deres kloster St. Frans i hjembyen, og i 1675 ble han fransiskaner i ordenens observantgren (Ordo Fratrum Minorum Observantiae - OFMObs). Han ble sendt til Orvieto for å fullføre året i novisiatet. Han tok ordensnavnet Thomas (it: Tommaso). Etter løfteavleggelsen og teologistudiene ble han presteviet i 1683. Han ble straks utnevnt til visenovisemester i klosteret Den hellige Treenighet i Orvieto, siden superioren straks så hans evner.
Etter en kort tid hørte Thomas om de eneboerbosetningene som begynte å blomstre i ordenen og om intensjonene til den romerske provinsen om å åpne en slik bosetning ved klosteret i Civitella (nå Bellegra), som er gjemt i fjellene rundt Subiaco. Han ba om å bli overflyttet dit, og anmodningen ble innvilget. Dermed banket han på døren til det fattige klosteret i 1684 og sa: «Jeg er p. Thomas fra Cori, og jeg er kommet hit for å bli hellig!»
Deretter levde han resten av livet tilbaketrukket i klosteret i Civitella, hvor han prekte og tjenestegjorde blant innbyggerne der, bortsett fra en periode på seks år da han var guardian (superior) i klosteret i Palombara. Der åpnet han en eneboerbosetning etter modell av den i Civitella. Han skrev en regel for begge bosetningene og fulgte den slavisk.
Han døde der den 11. januar 1729 i Bellegra. Han ble saligkåret den 3. september 1786 (dokumentet (Breve) var datert den 18. august) av pave Pius VI (1775-99) og helligkåret den 21. november 1999 av pave Johannes Paul II i Peterskirken i Roma. Hans minnedag er 19. januar, men dødsdagen 11. januar nevnes også.