Den hellige Theoktistos (lat: Theoctistus; ru: Feoktist; Феоктист) ble født en gang på 1200-tallet i Russland. Han ble munk og senere hegumen (abbed) for Bebudelsesklosteret nær Novgorod («Store Novgorod», Velikij Novgorod), ikke å forveksles med Nizjnij-Novgorod, som nå er Russlands fjerde største by.
Etter at erkebiskop Klemens av Novgorod døde i 1299, valgte folket i byen Theoktistos til ny erkebiskop. Han ble konsekrert av den hellige metropolitt Maximos av Kiev (1285-1305), assistert av biskopene Simeon av Rostov og Andreas av Tver. En av den nye biskopens prioriteringer var restaurering og bygging av kirker. Han konsekrerte en katedral til de hellige Boris og Gleb og en annen til De hellige fedre fra det første økumeniske konsil (Nikea 325). Klosteret på Valaam ble satt i stand i hans pontifikat.
Han var en forkjemper for et samlet russisk kongerike, men klarte å skjule sin lengsel etter å respektere sin bys gamle rettigheter. Han kunne også opptre som fredsmegler da det brøt ut et opprør i Novgorod mot prins Mikael av Tver.
I 1308 gikk Theoktistos av som erkebiskop på grunn av dårlig helse og trakk seg tilbake til et stille liv i sitt gamle Bebudelseskloster. Der levde han resten av livet mens han praktiserte taushetens askese. Han døde i 1310. Han ble helligkåret i 1664 på grunn av de mirakuløse helbredelsene som fant sted ved hans grav. I 1786 ble han relikvier overført til Jurijev, hvor arkimandritt Fotios bygde et kapell til hans ære i den lokale katedralen. Hans relikvier hviler nå i klosteret St. Georg. Han feires i den ortodokse kirken den 23. desember. Overføringen av hans relikvier feires den 23. januar.