Den 9. april 1888 sto en ung pike, femten år gammel, utenfor klausurporten
til karmelittnonnenes kloster i Lisieux, en liten by i Nord-Frankrike.
Thérèse Martin ble fulgt til porten av sin far, Louis Martin, som allerede
hadde gitt fra seg to eldre døtre ved den samme porten. Hun var hans yngste
datter, hans lille dronning, og han var hennes konge.
Den 30. september 1897 døde den samme Thérèse av tuberkulose, 24 år gammel etter 9 år i kloster. Øyensynlig var det intet spesielt med Thérèse Martin, hvis klosternavn var søster Thérèse av Jesusbarnet. Hun utmerket seg aldri på noen måte, foruten at hun trådte inn i Karmel ganske ung og at hun var den første som ble begravd på karmelittnonnenes nye gravplass.
Siden 1925 har Kirken holdt for sant at den lille Thérèse fra Lisieux er blant de hellige, hvorfor? Over hele verden har "soeur Thérèse", "The little flower" og i fjernere strøk "Allahs lille Thérèse" venner. I Norge er Thérèse merkelig nok mer eller mindre ukjent. Hennes selvbiografi, en katolsk klassiker, oversatt til et utall språk, er ikke utgitt i Norge.
Thérèse blir ofte, særlig i billedkunsten, fremstilt som en sukkersøt glansbildehelgen. Dette er sjelden vondt ment, men yter henne ikke rettferdighet. I denne fremstillingen har jeg forsøkt å gi et mer nyansert og virkelighetstro bilde av henne.
Stor takk til Astrid og Andreas Bjelland, som hele tiden har kommet med råd og hjelp.
En stor takk til Mère Marie Odile de la Trinitéet du Précieux Sang OCD, priorinne i Carmel de Bordeaux;
Til Sr. Maria Nada av Inkarnasjonen og Krist Ansikt OCD og Sr.Terese av Jesusbarnet og den Ubesmittede Unnfangelse OCD, samt alle søstrene i Karmel, Tromsø.
En stor takk til Sr. Anne Bente OP, og alle søstrene ved Sankta Katarinahjemmet i Oslo, og alle som har hjulpet meg og kommet med gode råd.
Ikke minst må jeg takke lille Thérèse, hvis liv har vært og er en inspirasjon for meg, og som har hjulpet meg meget på min livsvei (så langt!!)
Uten hennes hjelp er jeg overbevist om at jeg ikke hadde greid å skrive dette heftet om henne som i mine øyne er en av Kirkens største helgener.
Oslo, 16 juli 1995,
høytiden for VÅR FRUE AV KARMELBERGET
Morten Andreas Bjelland
| Innholdsfortegnelse | Første kapittel |