Den hellige Torgils (Tyrgils, Torkel; lat: Torgillus) er en svensk lokalhelgen eller bygdehelgen som forbindes med Kumla sogn sør for Örebro i Närke. Han skal ha vært en martyr, men i dag vet vi ikke noe mer om ham enn navnet. Dokumenter fra 1400-tallet viser at Kumla kirke, en imponerende stor valfartskirke, var viet til «den hellige martyren Torgils» og at kirkens høyalter var innviet til ham. Ifølge regnskaper fra 1421-1590 fantes det også i kirken et Torkelkor med et skrin som tydeligvis inneholdt martyrens relikvier. Denne kirken ble revet i 1829.
Uansett hvor nært denne helgenen Torgils synes å ha vært forbundet med Kumla i Närke, ser det likevel ut som om mannen ikke har vært helt ukjent utenfor Närkes grenser. I en bønnebok fra Linköpings stift påkalles Sanctus Torgillus i et litani. Og i kalkmaleriene i Roslagsbro kirke i Uppland avbildes en helgen som ifølge innskriften forestiller Sanctus Torgillus. Han fremstilles i verdslig drakt og har en klokkekolv i den ene hånden og en bok i den andre.
Noen andre sikre bilder av ham finnes ikke. Vi har heller ingen legende om ham. Men ettersom han kalles martyr, må vi tro at han var en person som i kampen mellom hedendommen og kristendommen gikk i døden for sin tros skyld.
Tydeligvis var Torgils menighetens kirkevert. Tutor ecclesiae var nemlig en av middelalderens betegnelser på disse middelalderske tillitsmennene. Slik tolket også fortidsforskeren Johannes Bureus inskripsjonen: «Sancte Tyrgils har där fordom varit en kyrkeverd». Hans avbildning med en klokkekolv henviser muligens til hans tillitsverv som kirkevert, noe som innebar at han også hadde ansvaret for kirkeklokken og klokkeringingen.
En teori hvorfor han kalles martyr uten at det finnes noen legende om et bestialsk mord, er at muligens har kolven løsnet fra klokken og slått ham i hjel mens han utførte sin kirkelige tjeneste. Det finnes flere fortellinger om slike hendelser. På den tiden var klokkekolvene opphengt i lærbånd som snart ble utslitt. Om de ikke ble byttet i tide – dette var kirkevertens ansvar – kunne de kastes ut av klokken ved ringingen. Dette virker å være en rimelig forklaring på Torgils' attributt. En helgen holder jo ofte det redskapet som han ble drept med.
Etter sin død ble Torgils æret som helgen og som Kumla kirkes skytshelgen. Dr. Jonas Samzelius, som har utforsket Kumla kirkes gamle historie, har atskillig å fortelle om S:t Torgils av Kumla. Kirken og høyalteret var viet til Torgils ære, og i kirken fantes hans relikvieskrin. Det sto i St. Torgils kapell i den gamle kirkens nordre korsarm. Et brev fra biskop Sigge Ulfsson Sparre i 1450 omtaler at Kumla kirke er viet til den hellige martyren Torgils, som er kirkens skytshelgen, og derfor er det svært fortjenstfullt å valfarte dit.
Da Gustav Vasa i 1530/31 sendte sine knekter for å konfiskere kirkeklokken i Kumla, tok de den store klokken og etterlot den lille. Dette ga Bureus mulighet til et sekel senere å skrive av inskripsjonen på denne klokken før den ble smeltet ned og støpt om. På klokken sto følgende latinske inskripsjon i rimet heksameter:
ECCLESIAE TUTOR TIRGILLE FUNDE PRECATUS UT PRESENS STATUS SIT CHRISTO FINE BEATUS
Det kan tydes omtrent slik:
O Torgils, kirkens beskytter og talsmann, utgyt [bønner] slik at det som nå er, må bli velsignet i Kristus inntil slutten.
Det er tydelig at Torgils hadde en egen dag i kirkekalenderen i mai eller juni, men hans festdag er i dag ikke kjent. Men i Sverige feires den 24. september alle Sveriges helgener som ikke har noen egen dag i kalenderen. Et brev fra 1391 fra abbedissen i Riseberga kloster er datert på «den salige martyrens Thyrgilli dag». Protokollen fra et byrettsmøte i Avesta i år 1487 sier at møtet ble holdt dagen før St. Torgils dag. Da den norske erkebiskopen Eskil av Nidaros den 3. april passerte Kumla kirke, utstedte han et avlatsbrev som lovte førti dagers avlat til dem som på «Torkel martyrens festdag» besøkte Kumla kirke. Fra 1431 til 1468 finnes ytterligere to avlatsbrev med samme innhold. Den Torkel som står i den svenske almanakken på 26. november, har ikke noe med den hellige Torgils å gjøre. Det var ikke før i 1901 at navnet Torkel kom inn i almanakken, og da var det nok mest for dets nordiske klangs skyld og ikke til ære for en middelaldersk lokalhelgen.