Hun gikk regelmessig til katekese i menigheten, hvor hun som tenåring utviklet en dyp kristen ånd og åpnet sitt hjerte for verdiene av et ordenskall. Men i lydighet til sin far og sin sogneprest ventet hun til hun ble voksen og nådde myndighetsalderen på 21 år før hun ba om å bli opptatt hos salesianerne i kongregasjonen «Døtre av Maria, de kristnes hjelp (Auxiliatrix)» (Figlie di Maria Ausiliatrice – FMA). Hun avla sine første løfter i 1908 i Nizza Monferrato.
Under Første verdenskrig (1915-18) tok sr. Maria et kurs i helseomsorg i Varazze og arbeidet som Rødekorssøster på et militærsykehus. Denne erfaringen skulle vise seg svært verdifull i hennes mangeårige misjonsaktivitet i Amazonas-skogene i Ecuador. Under en voldsom tornado i 1915 lovte Maria Vår Frue at hvis hun reddet hennes liv, ville hun bli misjonær. Vår Frue lyttet til sr. Maria, som ba sin generalmoder om å få arbeide blant de spedalske. Syv år senere sendte moder Caterina Daghero FMA henne i stedet til Ecuador.
Hun dro dit i 1922 og skulle aldri vende tilbake til hjemlandet. I 1925 havnet hun i Guayaquilbukten og nådde Chunchi, hvor hun en kort tid var sykepleier og farmasøyt. Ledsaget av misjonærbiskopen Comin og en liten ekspedisjon, dro sr. Maria og to andre søstre inn i regnskogen i Amazonas. Deres misjonsmark var blant folket shuar i det sørøstlige Ecuador, hvor hun sammen med de to andre søstrene begynte på det vanskelige evangeliseringsarbeidet. De sto overfor alle slags farer, inkludert villdyrene i skogen og de hurtigflytende elvene som måtte krysses ved vading, på skrøpelige «broer» laget av slyngplanter eller på skuldrene av indianere.
Sr. Maria var knapt kommet til Méndez før hun vant stor aktelse fra en shuar-stamme da hun med en pennekniv opererte en datter av en høvding som var såret av en kule. De slo seg ned permanent i et lite hus på en høyde i Macas, en landsby av nybyggere omgitt av shuar-bosetninger. Som den hellige Don Bosco var far og lærer, ble sr. Maria mor, og i 44 år kalte alle henne Madrecita («lille mor»).
Sr. Maria døde i en tragisk flyulykke i Sucúa den 25. august 1969, 86 år gammel. Det lille flyet som skulle bringe sr. Maria Troncatti til byen for en retrett, krasjet kort etter avgang ved kanten av den skogen som i nesten et halvt århundre hadde vært hennes hjertes hjemland. Hennes jordiske rester ble gravlagt i Macas i provinsen Morona i Ecuador.
Moder Ersilia Canta, generalsuperior for FMA, sendte sr. Domenica Grassiano til Ecuador for å skaffe seg direkte informasjon om livet til sr. Maria Troncatti og deretter skrive hennes biografi. La Madre mente at sr. Troncattis misjonslidenskap kunne være et nyttig hjelpemiddel for å fremme misjonsånden i instituttet. Biografien ble publisert i 1972 i anledning hundreårsjubileet for grunnleggelsen av instituttet.
Den 7. september 1986 ble hennes saligkåringsprosess åpnet i Macas i det apostoliske vikariatet Méndez y Gualaquiza i Ecuador, og hun kunne fra da av kalles «Guds tjenerinne» (Serva Dei). Vatikanet ga sitt nihil obstat («intet hindrer») (nihil obstat ad introductionem Causae ex parte Sanctae Sedis) den 20. oktober 1986. Den avsluttende sesjonen ble avholdt den 25. oktober 1987, og sakens papirer ble oversendt til Roma. Dekretet som validerte bispedømmeprosessen, ble utstedt den 7. juli 1989.
Den 25. august 1978 skjedde den første ekshumasjon av levningene av sr. Maria Troncatti sted. Den 11. oktober 1986 skjedde den kanoniske identifikasjonen av sr. Maria Troncattis jordiske rester. Levningene ble plassert et nytt skrin av marmor og privat overført til et hvelv som var forberedt i den bakre apsis i kirken i Sucúa. Den 8. november 2008 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent av pave Benedikt XVI og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»).
Fru Josefa Yolanda Solórzano Pisco fra Buenos Aires de Rocafuerte i Ecuador, mor til fem gutter, ble syk den 24. april 2002, og det viste seg å være en av de farligste formene for malaria, plasmodium falciparum, som snart utviklet en irreversibel degenerativ prosess. Legene ga henne bare noen få dager, kanskje bare timer igjen å leve. Da hun så døden nærme seg, sendte Josefa bud på en salesianerprest for å rydde opp sitt sakramentale liv, ettersom hun bare var gift sivilrettslig.
Men p. Edgar Iván Segarra SDB ble spesielt beveget over tanken på de fem barna, så han ga hennes familie et bilde av Guds tjenerinne sr. Maria Troncatti, og han anbefalte dem å be om hennes forbønn for å gjenopprette fru Josefas helse. Han fortalte dem som var til stede, at denne Guds tjenerinne trengte et mirakel for å bli saligkåret, og han rådet dem til å holde en novene. Etter noen få dager ble Josefa fullstendig kurert uten noen medisinsk forklaring. Bispedømmet Puerto Viejo i Ecuador ba i 2008 om at Helligkåringskongregasjonen i Roma skulle analysere mirakelet. Den 7. april 2011 erklærte de syv legene i det medisinske rådet enstemmig at helbredelsen var vitenskapelig uforklarlig. Den 10. mai 2012 undertegnet pave Benedikt XVI dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente denne helbredelsen som et mirakel på hennes forbønn. Fru Josefa er i dag 52 år gammel og takker sr. Maria for hennes forbønn.
Maria ble saligkåret den 24. november 2012 i Macas i Morona Santiago i Ecuador. Som vanlig under dette pontifikatet ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans personlige utsending, i dette tilfelle kardinal Angelo Amato SDB, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet og salesianer i likhet med den nye salige. Hennes minnedag er dødsdagen 25. august.
Salesianer- eller Don Bosco-søstrene ble grunnlagt i 1872 av de hellige Johannes Don Bosco og von Maria Domenica Mazzarello. Rundt 13 500 søstre gjør for tiden en innsats for unge mennesker i 94 land. Deres spesielle hjertesak er å bedre forholdene for jenter og kvionner. Kirken har i de siste tiårene saligkåret fem Don Bosco-søstre.
Kilder: Index99, santiebeati.it, salesians.org, salesianasecuador.org, assertum.blogspot.com, cgfmanet.org, Kathpress - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 23. november 2012