Den hellige Valerius (it: Valerio) ble født en gang på midten av 700-tallet, trolig i Italia. I 788 ble han valgt til biskop av Ravenna, nå i provinsen av samme navn i regionen Emilia Romagna i Nord-Italia. Fra andre historiske kilder ser det ut til at erkebiskop Valerius var en nidkjær hyrde, ikke bare for utsmykningen av de vakre kirkene i regionen Romagna, men også for bevaring av ortodoksien, som stadig var truet av det arianske kjetteri.
Biskop Valerius av Ravenna døde den 15. mars 810 etter 22 år på bispestolen. Han minnes den 29. januar i en krønike fra 1286, sannsynligvis på grunn av en sammenblanding med den andre biskopen av Trier i Gallia Belgica, nå i Tyskland, som var biskop en gang mellom 250 og 300 og som angivelig døde en 29. januar.
Det finnes ikke nok opplysninger om Valerius til å tegne et uttømmende hagiografisk portrett av ham. Faktisk ble det kastet skygger over ham på grunn av et brev skrevet av pave Leo III til den salige keiser Karl den store (768-814; keiser fra 800), et brev som ikke talte i favør av hans hellighet. I brevet fortelles det om to palassgrever som var gjester i kurien i Ravenna på palmesøndag en 8. april 808, da de under lunsjen måtte høre på ord «som for oss er en skam å referere i et brev». Faktisk er det mistanke om at kritikken var en forsvarspolitikk for å behage keiseren.
Den 9. mai 1222 overførte erkebiskop Simeon Valerius’ levninger til katedralen, noe som gir en spesiell avlat til basilikaen Sant’Apollinare in Classe «for ærbødighet for den salige Valerius». Både 15. mars (dødsdagen) og 9. mai (translasjonsdagen) kunne ha vært naturlige minnedager for Valerius, men han nevnes ikke i Martyrologium Romanum.
Kilder: santiebeati.it, enrosadira.it - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 19. januar 2016