En av De 23 jesuittene blant De 191 Septembermartyrene
Den salige Vilhelm (Guilleaume) Antonius Delfaud ble født den 5. april 1733 i L'Estang-de-Lol ved Daglan i dagens bispedømme Sarlat i Framkrike. Han sluttet seg til jesuittordenen den 21. oktober 1752 i Toulouse. Etter sine første studieår underviste han en tid i Mauriac, Montpellier og Cahors, og deretter dro han i 1761 til Tournon for å studere teologi. Han var fortsatt prestestudent da Jesuittordenen ble opphevet i Frankrike i 1762. Han vendte da tilbake til sitt hjembispedømme for å fortsette utdannelsen og ble presteviet i 1764. Han ble i seminaret i Sarlat som professor til 1770.
Da hans onkel trakk seg tilbake som erkeprest av Daglan, etterfulgte p. Delfaud ham, og da bispedømmets presteskap søkte etter noen som kunne representere dem på Stenderforsamlingen i Versailles i 1789, ble p. Delfaud valgt. I Paris så han den økende styrken i den anti-katolske bevegelsen, og i 1790 skrev han et offentlig brev til sine sognebarn: "Fredsvennen, eller et brev fra en prest, medlem av nasjonalforsamlingen, til hans sognebarn om ulykkene som hjemsøker hans provins".
I januar 1791 nektet p. Delfaud å avlegge eden på Sivilkonstitusjonen (Om den franske revolusjon: Se De 191 Septembermartyrene). Sammen med den salige p. Claude Laporte SJ publiserte han senere på året deres begrunnelse for å nekte å avlegge eden: "En erklæring til deres velgerne, med noen observasjoner om offentlig orden og om religionen som er så nødvendig for at den skal gjenopprettes". I denne erklæringen erklærte begge prestene at de var villige til å ofre sitt blod for religionens skyld.
På grunn av sin sterke og urokkelige motstand mot revolusjonen ble p. Delfaud spesielt plukket ut, og ble endelig arrestert etter 10. august 1792 mens han var hos Eudistene, en kongregasjon som var grunnlagt av den hellige Johannes Eudes.
Han ble holdt fanget i karmelittklosteret(Les Carmes) i Rue de Rennes i Paris, og kort før sitt martyrium sendte han denne beskjeden til venner: "Fortell dem at jeg aldri har følt meg bedre eller lykkeligere". Om ettermiddagen den 2. september 1792 var han blant dem som led martyrdøden der; han var en av 14 jesuitter.
De 191 martyrene ble saligkåret den 17. oktober 1926 av pave Pius XI. Deres minnedager er 2. og 3. september - Vilhelm Antonius Delfaud har minnedag 2. september. De 23 jesuittene blant de 191 minnes liturgisk i jesuittordenen den 19. januar.