Den unge lektoren fulgte med biskopen da han trakk seg fra sitt embete ca år 382 og slo seg ned i et kloster i ørkenen i Sketis i Egypt. Der bodde de under falskt navn, men ved en tilfeldighet ble de oppdaget da en mann fra Lyon var på gjennomreise. Men biskop Justus nektet å vende tilbake til sin hjord i Lyon, selv da presten Antiokus (i andre versjoner Martin) ble sendt for å overtale ham til å komme hjem. Presten bestemte seg for å bli i Egypt sammen med Justus, som døde i hans armer i sitt eksil i Egypt en 14. oktober ca år 390. Viator overlevde sin biskop med bare noen få uker. Mange kilder beskriver Viator som diakon.
Noen år senere ble Justus' og Viators bein overført til Lyon og gravlagt i Makkabeer-kirken der, som senere fikk Justus' navn. En annen versjon sier at Justus vendte tilbake til Lyon sammen med Antiokus og tok med seg informasjon om venerasjonen av Makkabeerne. Deretter døde han i Lyon og ble gravlagt der. Denne siste tradisjonen er mer sannsynlig, siden en translasjon av legemet fra Egypt ville vært usannsynlig på den tiden, og noen tidlige martyrologier angir en dato for hans retur.
Viator hadde undervist barn og ble skytshelgen for menighetsskolene. Han har gitt navn til en kongregasjon av regulerte klerikere som ble grunnlagt nær Lyon i 1831 med undervisning som formål, Viatorianerne (Congregatio Clericorum Parochialium seu Catechistarum Sancti Viatoris - CSV). Hans minnedag er 21. oktober og hans navn står i Martyrologium Romanum. Der står også 2. september som de to helliges translasjonsdag.