Den salige Vitus Schönhainz ble født en gang på 1500-tallet i Tyskland. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Ursberg i distriktet Günzburg ved Augsburg i Bayern i Sør-Tyskland.
Vitus ble i 1617 valgt til abbed i Ursberg, et embete han hadde i elleve år. På grunn av sin poetiske begavelse ble han regnet som en berømt taler, men han var fremfor alt en ekte ordensmann som fulgte ordenens statutter nøye. Han var kjennetegnet av en spesiell andakt for den hellige Leonard av Limoges (d. 559?), og han grunnla et brorskap til hans ære.
Vitus trakk seg fra sitt embete som abbed i 1628 på grunn av høy alder, og han døde i 1633 som martyr da en svensk soldat i Trettiårskrigen (1618-48) stakk et sverd gjennom ham. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag 3. august.