Den salige Vivianus levde i Frankrike på 1100-tallet. Han var en av de første som sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres moderkloster Prémontré ved Laon i departementet Aisne i regionen Picardie i Nord-Frankrike.
Motsetningene mellom den hellige Bernhard av Clairvaux (ca 1090-1153) og Peter Abélard (1079-1142) fikk Vivianus til å skrive ned sine tanker, og verket har overskriften Tractatus de libero arbitrio og er viet til Gerhard, dekanus i Saint-Quentin. Det dreier seg om en sammenstilling som ikke utøvde noen stor innflytelse, men som er et interessant vitnesbyrd om at premonstratenserordenen engasjerte seg i tidens filosofiske og teologiske spørsmål. Skriftet viser også hvordan Prémontré og cistercienserne var forbundet i kampen mot Abélard. Det må understrekes at Vivianus alltid omtaler sin motstander på høflig og respektfullt vis.
Nekrologen daterer hans død til en 23. mai, vel mellom 1144 og 1178. Selv kalte han seg «Vivianus, den minste av de fattige i kirken i Prémontré». Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag på dødsdagen 23. mai.