Den salige Vojslava ble født i andre halvdel av 1100-tallet i Hrosnietin i Bøhmen i dagens Tsjekkia. Hun kom fra en bøhmisk adelsfamilie og var søster av den salige Hroznata av Teplá (ca 1160-1217). Hun hadde minst en søster, Judith – noen kilder nevner i tillegg Ida og Viceslava, men de nevnes ikke i Hroznatas testamente og regnes som tvilsomme. I noen helgenlister opptrer den salige Bozena som hans søster, men det er antakelig en duplikat av Vojslava.
Vojslava giftet seg med prefekten av Kraków i Polen, og etter deres fars tidlige død flyttet Hroznata til sin søster i Kraków, hvor han fikk en god utdannelse. Han ble en viktig skikkelse ved hoffet i Praha til hertug Premysl Ottokar I av Bøhmen (1192-93; 1197-1230; konge fra 1198), åpenbart med utsikter til en suksessfull militær og politisk karriere. Han giftet seg med en ung kvinne fra en adelig familie, men mistet brått sitt eneste barn, en sønn, og kort etter også sin hustru. Han var så overveldet av sorg at han forlot hoffet.
Han grunnla og utstyrte i 1193 et kloster i Teplá (ty: Tepl) i det vestlige Bøhmen for premonstratensere (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ga sine landområder og formue til klosteret. På denne tiden oppmuntret den pavelige legaten riddere til å delta i korstogene, og Hroznata avla løfte om å dra på pilegrimsferd til Det hellige land og «ta korset» som korsfarer for å frigjøre de hellige steder. Men da det ikke ble noe av korstoget i 1197, ble Hroznata løst fra sitt løfte av pave Celestin III (1191-98) under den forutsetning at han grunnla enda et kloster, denne gangen for kvinner.
Sammen med søsteren Vojslava, som i mellomtiden var blitt enke, grunnla han rundt år 1200 klosteret St. Venceslas i Chotesov to mil vest for Plzen. Klosteret ble bemannet av premonstratensernonner fra Doksany. Vojslava ble klosterets beskytterinne og levde ved søstrenes side og deltok i deres bønn. Hennes ugifte søster Judith ble nonne i klosteret sammen med flere andre fromme kvinner. I 1201 sluttet Hroznata seg selv til premonstratenserne. Han ble kidnappet av noen av sine fiender og døde av sult og mishandling den 14. juli 1217. Hans voldsomme død ble, muligens noe tvilsomt, satt i forbindelse med at han forsvarte kirkelig immunitet overfor innblanding fra legfolk, derfor har han tradisjonelt ofte vært regnet som martyr. Han ble gravlagt foran høyalteret i klosterkirken i Teplá.
Vojslava overlevde sin bror med ti år. Hun døde den 22. november 1227 og ble gravlagt i klosterkirken i Chotesov. Da keiser Joseph II oppløste de «ubrukte» klostrene i imperiet, ble også Chotesov rammet av denne skjebnen. Derfor overførte kannikene i Teplá den 13. mars 1793 Vojslavas jordiske rester til sitt kloster og gravla henne i koret ved siden av sin bror Hroznata.
Hennes minnedag i ordenen som salig er 13. august.