| Den salige Valentin Paquay (1828-1905) |
Den salige Valentin (Valentinus, Valentijn) ble født som Ludvig Paquay (fr: Louis) den 17. november 1828 i Tongeren/Tongres, som da lå i Nederland, men som ble en del av Belgia da landet ble opprettet etter julirevolusjonen i 1830. Hans foreldre var Hendrik Paquay og Anna Neven og han var den femte av deres elleve barn. Foreldrene var dypt religiøse og ærlige og oppdro sine barn i henhold til disse standardene. Etter grunnskolen begynte Valentin på litteraturstudier ved kollegiet i Tongeren, som ble drevet av augustinerkanniker. I 1845 begynte han på gutteseminaret i St. Trond (St. Truiden) for å studere filosofi og retorikk.
Etter at hans far døde uventet allerede i 1847, fikk Valentin sin mors tillatelse til å tre inn hos fransiskanerne (Ordo Fratrum Minorum – OFM) i deres belgiske provins, og den 3. oktober 1849 påbegynte han sitt novisiat i deres kloster i Tielt. Den 4. oktober 1850 avla han sine løfter i hendene til p. Hugolinus Demont, klosterets prior. Deretter dro han til Beckheim for sine teologistudier, som ble avsluttet i klosteret St. Trond. Han ble presteviet den 10. juni 1854 i Liège/Luik.
Hans overordnede sendte ham til klosteret i Hasselt, hvor han ble værende resten av livet. Han innehadde embetene som vikar (subprior) og guardian (prior). I 1890 og 1899 ble han valgt til embetet som provinsialdefinitor. Han prekte nesten kontinuerlig, og på grunn av sine enkle og medrivende ord ble han høyt aktet i folket og i religiøse institutter. Han var fremfor alt flittig i skriftestolen, og han minnet dermed om den hellige sognepresten av Ars, Johannes Vianney, som han noen ganger ble sammenlignet med. Han hadde evnen til å lese de skriftendes samvittighet, og de kom til ham fra nær og fjern.
Valentin hadde en sterk hengivenhet til den hellige eukaristien, og i sin insistering på hyppig kommunion var han en forløper for den hellige pave Pius Xs (1903-14) berømte dekret. Han hadde også en stor andakt for Jesu hellige Hjerte og spredte denne kulten, spesielt blant søstrene i den fransiskanske legordenen i Hasselt. Han holdt alltid minnet om Jesu lidelse levende, og han ba korsveien hver dag. Han æret Maria svært høyt under tittelen Oorzaak onzer Blijdschap, «Årsaken til vår glede» (Cause nostrae latitiae) og senere under tittelen Virga Jesse i helligdommen i Hasselt. Men blant alle Marias titler foretrakk han som fransiskaner Den uplettede unnfangelse, og til tross for sin sykdom ønsket han å feire stort femtiårsjubileet for proklameringen av dogmet i 1904, som falt sammen med femtiårsjubileet for hans egen prestevielse.
Valentin Paquay døde den 1. januar 1905 i Hasselt, 76 år gammel.
Hans saligkåringssak ble innledet den 22. november 1922. Den 4. mai 1970 ble hans «heroiske dyder» anerkjent og han fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 20. desember 2002 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hans forbønn. Han ble saligkåret av paven den 9. november 2003 i Peterskirken i Roma. Hans minnedag er dødsdagen 1. januar.