Den hellige Vincentia Maria López y Vicuña (1847-1890)

Den hellige Vincentia Maria López y Vicuña (sp: Vicenta María) ble født den 22. mars 1847 i Cascante i Navarra i Spania. Hun var den eneste overlevende datter av en advokat og hans adelige hustru. Hun vokste opp i et miljø av entusiastisk fromhet. Hun viste tidlig ekstraordinære evner, og som tiåring ble hun sendt til Madrid for en ordentlig utdannelse.

Der bodde hun hos sin tante Eulalia de Vicuña, og hun var imponert over tantens arbeid for foreldreløse og hushjelper. Hun var sjokkert over den nød og de farer de unge tjenestejentene møtte etter å ha forlatt sitt hjem for å finne arbeid og som ofte hadde behov for hjelp og beskyttelse. Så hun viet sitt voksne liv til å hjelpe dem. Da foreldrene foreslo ekteskap for henne, svarte hun: «Verken med en konge eller en helgen» og avla kyskhetsløfte som 19-åring. Samtidig viet hun seg til å tjene Gud, til tross for foreldrenes motstand. Hun ble trukket mot et ordensliv, men ikke til et liv bak klostermurer.

Sammen med Doña Eulalia samlet hun en gruppe ledsagere som fra 1871 levde et fellesliv. Med hjelp og oppmuntring fra biskopen av Madrid åpnet hun det første barnehjemmet i sin tantes hjem. Vincentia var opptatt av hva som ville skje med barnehjemmet når tanten døde, og med hjelp fra jesuittpateren Hidalgo la hun planer for å gjøre hjemmet om til en religiøs kongregasjon. Sammen med to ledsagere grunnla hun i 1876 kongregasjonen «Døtre av den uplettede Maria» (Filiarum Maria Immaculata – FMI) og mottok drakten av biskop Sancha av Madrid. I 1878 avla hun løftene sammen med tre andre. Det første huset ble fulgt av seks nye hus i andre større byer i hele Spania. Tanten døde i 1877.

Vincentia ble hjulpet av to jesuitter, men møtte mange vanskeligheter både økonomiske og helsemessige da hun grunnla flere hus. Men hun stolte på Forsynet og var urokkelig. Kongregasjonen spredte seg snart over hele Spania, til andre deler av Europa og til Latin-Amerika. Den fikk pavelig approbasjon i 1888. Blant Vincentias fortjenester var grunnleggelsen av en «trippelallianse» mellom husene i sin kongregasjon og klostrene til karmelittene og visitasjonssøstrene i Spania for en spesiell andakt til Jesu hellige Hjerte.

Vincentia døde den 26. desember 1890 i et av sine hus i Madrid, 43 år gammel. Hun rakk å se utvidelsen av hennes arbeid i Spania og andre steder. Kongregasjonen arbeider fortsatt for velferden til unge kvinner som arbeider eller studerer borte fra hjemmet og de som trenger råd eller hjelp til å finne arbeid. De driver også kultursentre som gir tilbud om utdannelse og rekreasjon. Misjoner er etablert i 21 land i hele Europa, Asia, Afrika og Nord- og Sør-Amerika.

Den 21. mars 1943 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Hun ble saligkåret den 19. februar 1950 av pave Pius XII (1939-58) og helligkåret den 25. mai 1975 av pave Paul VI (1963-78). Hennes minnedag er dødsdagen 26. desember, men 18. januar nevnes også.