Den salige Walter av Quesnoy ble født en gang på 1100-tallet i Frankrike. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Vicogne (coenobium Viconiense) ved Valenciennes i departementet Nord i regionen Nord-Pas-de-Calais i Nord-Frankrike.
Walter ble i 1212 utnevnt til den tiende abbed av Vicogne, et embete han hadde i sytten år til sin død. Han sørget for sine medbrødres åndelige og materielle vel, bygde flere klosterbygninger og skaffet relikvier av flere hellige til Vicogne.
Han døde den 26. september 1229. Under begravelsen blendet et lys deltakerne i likfølget. Da klosteret ble utvidet, overførte man hans legeme til koret, hvor det skjedde noen mirakler. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag 15. mars.