Den hellige Wasnulf (Wasnolf; fr: Wasnou, Wasnon, Wasno, Wasnulphe, Wasnolphe; lat: Wasnulphus) ble født en gang tidlig på 600-tallet i Skottland, selv om mange mener at hans navn nok er av germansk opprinnelse. Men hans liv er innhyllet i mystikk og ingen vet mye om ham. Han var en del av den store strømmen av «skotske» (et begrep som da betydde irske og skotske) kristne til den nordlige delen av det nåværende Frankrike. For skottene fra Irland og det nordlige Britannia nøyde seg ikke med å plante troen på Orknøyene og de indre og ytre Hebridene eller på andre nærliggende steder, nei, de reiste også til fjertliggende kongeriker for å bringe evangeliets lys dit. Blant dem var de hellige Mansuetus (d. ca 350), den første biskopen av Toul i Lorraine og Rumold (d. ca 775), skytshelgen for Mechelen/Malines. Flere «skotske» klostre ble grunnlagt i Tyskland av fremragende munker som kom fra Irland og det nordlige Britannia, som i Wien i Østerrike, i Strasbourg, Eichstätt, Nürnberg, Konstanz, Würzburg, Erfurt, to i Köln og to i Regensburg.
På 600-tallet inviterte den hellige Vincent Madelgarius (ca 615-77), greve av Hainaut/Henegouwen (Hennegau; lat: Hannonia; eng: Hainault) i det nåværende Belgia, mange hellige munker fra Irland og Skottland til Nederlandene. Blant disse var Wasnulf den best kjente. Han var en skotsk prest og forkynner, ikke biskop, som noen forfattere hevder. Wasnulf skal ha forlatt sitt fedreland sammen med flere «brødre» (kanskje i religiøs forstand): de hellige Adalgis av Thiérarche (Adelgis; fr: Algis, Algise; lat: Adalgisius) (d. ca 686), Goban av Picardie (Govan, Gavan; fr: Gobain) (d. ca 670), Eloquius av Lagny (Éloque) (d. ca 666), Boélian og Mummolus av Lagny (Momble, Mummole, Momelin, Mommélin) (d. ca 690).
Wasnulf kom rundt år 633 til Condatum («Condate»), i dag Condé-sur-l’Escaut, en forstad til Valenciennes i departementet Nord i regionen Nord-Pas-de-Calais, helt på grensen til Belgia. Navnet Condé kommer fra det keltiske Condat (Condate), som betyr «sammenløpning» (her av elvene Haine (nå omledet) og Scheldt). Navnet ble romanisert til Condatum i den gallo-romanske perioden før det ble til Condé på 1300-tallet. Byen ble omdøpt til Nord-Libre i 1794 etter Den franske revolusjonen, og den tok sitt nåværende navn Condé-sur-Escaut i 1886.
På den tiden var området et øde og ubebodd sted omgitt av skog. Wasnulf evangeliserte bispedømmet Cambrai. Befolkningen i Hainaut var falt mer eller mindre tilbake til hedenskapet som en konsekvens av oppløsningen av Kirkens organisasjon som en følge av invasjoner, deriblant frankerne. Wasnulf bygde et lite oratorium (kapell) på toppen av en skogkledd ås, og der ble han gravlagt ved sin død. På dette stedet ble siden kirken Notre-Dame de Condé som sognekirke under hans invokasjon. En kirke i Condé-sur-l’Escaut, bygd på midten av 1700-tallet etter initiativ av arkitekt Pierre Contant d’Ivry, bærer hans navn.
Noen kilder mener at han døde i år 700 i klosteret Sainte-Marie i Condé, andre hevder at han døde rundt 651 mens andre igjen oppgir 677. Hans relikvier hviler i en kollegiatskirke der. Han er skytshelgen for Condé. Hans minnedag er 1. oktober, mens andre kilder opererer med 11. oktober eller til og med 10. januar.
Kilder: Infocatho, santiebeati.it, fr.wikipedia.org, celt-saints, zeno.org, Butler 1866 - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 13. juni 2012