Den hellige Walstan (lat: Walstanus) er en lokal helgen i Norfolk i England som er nesten ukjent andre steder. Han er ikke nevnt i noe kjent liturgisk dokument, men det finnes en mengde beviser for en uoffisiell kult av en viss betydning, og det er bevart korte biografier på både latin og engelsk. Førstnevnte var skrevet på en triptykon av tre dekket av velum, et fint pergament som særlig ble brukt til bokbinding. Det hang over hans grav i kirken i Bawburgh ved Norwich. Det finnes ulike folkloristiske elementer, særlig i den engelske biografien, som ble skrevet på vers sent på 1400-tallet.
Legenden forteller at Walstan ble født mellom 960 og 970 i Blythburgh som sønn av en prins ved navn Benedikt og en irsk prinsesse, den hellige Blida (Blide). Allerede som tolvåring forlot han hjemmet og reiste nordover for å vie seg til evangelisk fattigdom ved å søke arbeid som gårdsarbeider. Han tok tjeneste hos en bonde i Taverham, som lå en mil fra Bawburgh med en skog mellom. Han ga almisser til dem som var fattigere enn ham selv, noen ganger mat og en gang sine sko, slik at han selv gikk barføtt. Bonden var så fornøyd med Walstan, at han ville gjøre ham til sin arving. Walstan avslo, men ba i stedet om en drektig ku. Det fikk han, og to kalver ble født.
Walstan døde på et jorde mens han lovte å hjelpe til med å helbrede alle syke, både mennesker og kveg. De to kalvene fraktet hans døde legeme på en kjerre til kirken i Bawburgh, gikk gjennom en solid vegg og etterlot synlige kjerrespor på overflaten av vadestedet ved Costessey. Både der og i Bawburgh skal det ha sprunget frem kilder i kjerresporene. Walstans dødsår blir angitt til 1016, men dette lar seg ikke forene med at biskopen og munkene fra Norwich angivelig var til stede i hans begravelse.
Enten Walstan har eksistert eller ikke, så er hans kult interessant som et eksempel på beskjedne menneskers venerasjon av en som delte deres arbeid i jordbruket og som hadde oppnådd hellighet gjennom det. Men forfatterne av biografiene kunne ikke motstå fristelsen til å gi ham aristokratisk opphav og bringe biskopen og munker til hans begravelse.
Et kapell ble bygd i nordveggen i kirken i Bawburgh, og det ble et valfartsmål. Mange helbredelser skjedde ved graven. I 1047 ble kirken omvigslet til de hellige Maria og Walstan av biskop Ethelmar av Elmham. Kirken i Bawburgh hadde i tillegg til sognepresten seks prester som holdt sjelemesser, og bidragene ved graven var så store at de betalte for ombygging av koret i kirken i 1309. Bidragene kom hovedsakelig fra bønder og arbeidere i Norfolk som kom en gang i året den 30. mai for å få velsignelse for seg selv og sine dyr.
I likhet med kulten for den hellige Urith av Chittlehampton i Devon fortsatte den lokale venerasjonen helt frem til reformasjonen. Det nordre sideskipet med helgengraven i kirken i Bawburgh ble ødelagt under reformasjonen i 1538. Det finnes fortsatt en Walstan-kilde i Costessey.
Walstans minnedag er 30. mai. Han avbildes med krone eller septer, mens han holder en ljå og noen ganger omgitt av to kalver.
Se en hjemmeside med omfattende opplysninger om kirken St Mary and St Walstan i Bawburgh.