Den salige Wala (Wale, Uualah, Uuala) ble født rundt 755 i Tyskland som sønn av Bernhard og Theodorade. Han kom fra en mektig familie, for faren, som var offiser for de frankiske troppene, var sønn av frankernes hushovmester (major domus) og reelle hersker Karl Martell (716-41), han som beseiret muslimenes invasjonsstyrker i slaget ved Poitiers i 732. Bernhards halvbror var kong Pipin den Lille (741-68; konge fra 751), far til den salige keiser Karl den Store (768-814; keiser fra 800), noe som betydde at Wala var Karl den Stores fetter. Keiseren hersket over dagens Frankrike, Tyskland, Østerrike, Nord-Italia, Nederlandene og store deler av Øst-Europa. Wala hadde fire søsken, blant dem den hellige abbeden Adelard (Adalhard) (f. 753) og den hellige Ida av Herzfeld (f. ca 766) – hun var den eneste av de fem søsknene som ikke gikk i kloster.
Wala var allerede en eldre mann da han trådte inn i benediktinerordenen (Ordo Sancti Benedicti – OSB), og sammen med sin bror Adelard grunnla han i 822 klosteret Nye Corbie (Nova Corbeia) eller Corvey ved Höxter ved elva Weser i Westfalen, og de grunnla også kvinneklosteret Herford (Herivordien) ved Osnabrück. Adelard var abbed av Corbie i bispedømmet Amiens i Picardie i Frankrike til sin død i januar 827, og da overtok Wala. Den kandidaten Adelard ønsket, Warin, ble valgt til prior. Warin ble senere abbed i Corvey.
Som forsvarer av de kirkelige reformene kom Wala i tiden som fulgte i konflikt med kong Ludvig den Fromme (778-840), Karl den Stores tredje sønn, som ble konge av Aquitania i 781 og deretter medkeiser i 813. I 828 opptrådte Wala med dystre profetier på riksdagen og kritiserte den karolingiske klosterpolitikken og skikken med legmenn som biskoper og abbeder, og i 830 landsforviste Ludvig Wala for tre år. Deretter fikk han overført abbedverdigheten i det berømte benediktinerklosteret Bobbio i Nord-Italia. Der døde han den 31. august 836. Hans relikvier ble etter hans død overført til kvinneklosteret Herford. Hans biografi ble skrevet av den hellige Paschasius Radbertus.
Corvey skulle spille en viktig rolle i den skandinaviske misjonen, ettersom den hellige Ansgar dro ut derfra for å kristne Skandinavia.