| Kirken og klosteret i Wilten, postkort fra 1912 |
Den salige Werner (Wernher) ble født rundt 1270 i Hötting, en bydel i Innsbruck i Tirol i Østerrike på den andre siden av elven Inn. Han trådte inn hos premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster i Wilten ved Innsbruck i Østerrike. Da det første Hellige år ble feiret i 1300, valfartet han til Roma, og med seg hjem hadde han avlatsbrev utstedt av sytten biskoper for klosteret Wilten, kirken St. Jakobus i Innsbruck, Marienkirche i Wilten og for Ulrichskapelle i Tienzens ved Matrei am Brenner.
I år 1300 ble han også koadjutorabbed og senere abbed for klosteret i Wilten. Etter en stor brann i klosteret måtte han bygge opp det igjen på nytt, og derfor regnes han som en andre grunnlegger av klosteret etter den salige Markward (d. 1142). Werner ble berømt for sin religiøse, karitative og apostoliske iver. Allerede mens han levde ble han regnet som en hellig mann.
Han døde der den 1. oktober 1332 i Wilten. Tallrike bønnesvar gjorde at han ble en yndet skytshelgen i mange slags nød. Hans minnedag er dødsdagen 1. oktober, men hans kult er begrenset til Wilten og området omkring, hvor han æres som salig. Wilten er i dag en bydel i Innsbruck. 17. mai nevnes også som en minnedag, uten at det angis noen grunn.