Den salige Zoltán Lajos Meszlényi (1892-1951)

Den salige Zoltán Lajos Meszlényi ble født den 2. januar 1892 i Hatvan i fylket Heves i Ungarn. Navnet Zoltán er muligens avledet av den tyrkiske tittelen sultan. Det var navnet på en ungarsk hersker på 900-tallet, Zoltán (Zaltas, Zsolt) (ca 907-ca 947), fjerde sønn av Árpád, stamfar for det ungarske kongehuset. Lajos er den ungarske formen av navnet Ludvig/Louis.

Zoltán Meszlényi ble presteviet den 28. oktober 1915. Han ble den 22. september 1937 utnevnt av pave Pius XI (1922-39) til titularbiskop av Sinope og til hjelpebiskop i Esztergóm under den ungarske primas, kardinalerkebiskop Jusztinián Serédi av Esztergóm (1927-45). Etter at kardinal Serédi døde den 29. mars 1945, ble József Mindszenty den 2. oktober 1945 ny erkebiskop av Esztergóm (1945-73) og dermed den ungarske Kirkens primas.

Fra september 1944 til april 1945 trengte den sovjetiske hæren inn i Ungarn og fordrev tyskerne. Helt fra slutten av 1944 økte innflytelsen til kommunistpartiet kontinuerlig i Den nasjonale front i Ungarn, noe som endte med at kommunistene etter valget i 1947 endret konstitusjonen slik at landet ble proklamert folkerepublikk. Partiets generalsekretær Mátyás Rákosi fulgte en radikal stalinistisk kurs, som ble forlatt først i 1956. Etter den ungarske oppstanden og den sovjetiske invasjonen senere samme år bedret situasjonen seg, men også under den såkalte «gulasj-kommunismen» ble det kirkelige arbeidet sterkt hindret.

Det fremste symbolet på undertrykkelsen ble kardinalprimas József Mindszenty, som med stort mot hadde stått imot tyske nazister og ungarske fascister under krigen. Han ble arrestert i desember 1948 og anklaget for forræderi. Etter fem uker i fengsel sa han seg skyldig i anklagene, trolig på grunn av tortur, og ble dømt til livsvarig fengsel. Under oppstanden i Ungarn i 1956 ble han løslatt og holdt en radiotale til støtte for de antikommunistiske opprørerne. Men da sovjetiske styrker rykket inn i Ungarn 4. november, søkte han på anbefaling av Imre Nagy tilflukt i den amerikanske ambassaden, etter at USA hadde gitt ham politisk asyl. Han ble boende i ambassaden i femten år frem til 1971 og nektet i mange år å etterkomme Vatikanets ønske om at han skulle forlate Ungarn. Det var ikke før den amerikanske presidenten Richard Nixon oppfordret ham til å reise i 1971 at han dro til Wien, hvor han tilbrakte sine siste leveår.

I februar 1974 suspenderte pave Paul VI (1963-78) ham som erkebiskop av Esztergom, noe som delvis møtte skarp kritikk, selv om paven med rette forsvarte sin avgjørelse med nødvendigheten av en ordnet sjelesorg i Ungarn. Etter suspensjonen i 1974 frasa Mindszenty seg sine embeter. Han døde den 4. mai 1975 i Wien, men først i mai 1991, etter kommunismens fall, ble hans jordiske levninger ført tilbake til Ungarn. Den ungarske regjeringen tillot i februar 1972 utnevnelse av fire nye biskoper, blant dem László Lékai (1910-86) av Veszprém, som i 1976 ble kreert til kardinal og utnevnt til ny erkebiskop av Esztergom (1976-86). I februar 1989 innførte Ungarn flerpartisystemet igjen.

Etter erkebiskop Mindszentys arrestasjon i desember 1948 skjønte stalinistene fort at hans hjelpebiskop heller ikke var innstilt på samarbeid. Zoltán Meszlényi tok over forvaltningen av erkebispedømmet, selv om han visste at regimet allerede hadde utsett formannen for «Fredsprestebevegelsen» til denne oppgaven. Hjelpebiskop Meszlényi forsvarte også standhaftig sin hyrde, og generalsekretæren for det ungarske kommunistpartiet, Mátyás Rákosi – «Stalins beste elev» – betraktet ham etter det som «fiende av folkemakten».

Derfor ble han om natten den 29. juni 1950 arrestert av det ungarske kommunistiske sikkerhetspolitiet AVO, og den 13. juli ble han brakt til den beryktede interneringsleiren Kistárcsa i Gödöllői nær Budapest. Der ble han utsatt for tortur, og han døde som en følge av sine skader den 4. mars 1951. Det var ingen øyenvitner til hans tortur og død, og han regnes derfor blant «de tause martyrer». Det stalinistiske regimet holdt hans død hemmelig i tre år, og først tolv år senere kunne hans jordiske rester bisettes i en ikke-offentlig begravelse.

Zoltán Meszlényi ble en symbolskikkelse for den ungarske kommunistiske kirkeforfølgelsen. Hans saligkåringssak ble åpnet på bispedømmenivå den 10. mars 2004 og avsluttet den 10. januar 2006. Den 3. juli 2009 undertegnet pave Benedikt XVI dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente biskop Meszlényis død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og han fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdig».

Han ble saligkåret lørdag den 31. oktober 2009 i katedralen i Esztergóm. Som vanlig under dette pontifikatet ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans personlige utsending, i dette tilfelle erkebiskop Angelo Amato SDB, pro-prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet. Messens hovedcelebrant var kardinal Péter Erdö, erkebiskop av Esztergom-Budapest og ungarsk primas (den 31. mai 1993 skiftet erkebispedømmet Esztergom navn til Esztergom-Budapest). Biskop Meszlényis minnedag er dødsdagen 4. mars.

Meszlényi er det første offeret for den stalinistiske kirkeforfølgelsen i Ungarn som er saligkåret. En annen sak som er ferdig behandlet på bispedømmenivå og oversendt til Roma, gjelder den unge presten János Brenner, som ble snikmyrdet i 1957 i en alder av bare 26 år ved den vestungarske grensebyen Szentgotthárd (St. Gotthard).