Den hellige Zeno av Nikomedia (d. 303)

Den hellige Zeno (Zenon, Zinon) var en romersk soldat som levde på slutten av 200-tallet i Nikomedia i Bitynia i Lilleasia (i dag Izmit i Tyrkia). I denne byen hadde de romerske keiserne en av sine favorittresidenser. Keiser på den tiden var Diokletian (284-305), som går inn i historien som den mest blodtørstige av kristenforfølgerne. Den siste store forfølgelsen som Diokletian satte i gang i februar 303, var spesielt sterk i denne delen av imperiet.

Den berømte kirkehistorikeren Eusebius av Caesarea (ca 260-340) forteller i sin Kirkehistorie (Historia ecclesiastica) hvordan forfølgelsene begynte. Keiser Diokletian utstedte den 24. februar 303 et edikt som ga ordre om at alle kirker og hellige bøker skulle ødeleggelses. Like etter promulgeringen av ediktet brøt det ut en brann i keiserpalasset i Nikomedia, som de lokale kristne fikk skylden for. Årsaken til brannen var uten tvil et dårlig slukket lys eller en gnist fra kjøkkenet. Men det var et etterlengtet påskudd til å anklage de kristne, og keiseren bestemte seg for en voldsom forfølgelse.{Eusebius, Historia Ecclesiastica, VIII 6, 13}

Eusebius skriver at en nidkjær kristen rev ned det keiserlige ediktet, og fra da av ble de kristne prestene bedt om å ofre røkelse til de hedenske gudene hver gang de viste seg offentlig. Byens hellige biskop Anthimos nektet å ofre, og da ble han halshogd i 303. Svært mange kristne henrettet på keiserens ordre da forfølgelsene ble utvidet til også å gjelde legfolk. Alle som ikke hadde tid til å flykte, ble brent levende, mens noen ble kastet i sjøen, noen ble halshogd og noen ble begravd levende. 20 000 kristne skal ha blitt brent inne i en kirke på juledag 303.

Zeno var kommandant for et regiment, og modig fordømte han keiser Diokletians fremferd i full offentlighet, og det heter at han i Guds navn lo da keiseren ofret til den romerske guden Ceres. Han ble da på keiserens ordre arrestert, og han fikk tennene slått inn og kinnbeina knust med steiner før han deretter ble halshogd. Hans minnedag i Martyrologium Romanum er 22. desember. I østkirken feires han den 3. september.