Født: João Bráz de Aviz ble født den 24. april 1947 i Mafra i delstaten Santa Catalina og bispedømmet Joinville i Brasil. Han er en av åtte barn av João Avelino de Aviz og hans hustru Juliana, født Hacke. Han har fire brødre og tre søstre – den yngste søsteren har Downs syndrom. Hans familie er portugisisk og tysk. I løpet av hans barndom slo familien seg ned i byen Borrazópolis. I en alder av elleve år begynte han den 21. april 1958 på gutteseminaret St. Pius X, som ble drevet av prester fra «Det pavelig institutt for ytre misjon» (Pontificium Institutum pro Missionibus Exteris – PIME) i byen Assis i delstaten São Paulo, hvor han studerte sammen med gutteseminarister for bispedømmet Londrina. I 1964 ble byen Borrazópolis en del av det nye bispedømmet Apucarana, og det ble også den unge gutteseminaristen. Han studerte filosofi ved presteseminaret Rainha dos Apóstolos i byen Curitiba og ved det teologiske fakultetet i byen Palmas, begge i delstaten Paraná. Etter filosofistudiene dro han til Roma, hvor han fra 1967 til 1972 studerte teologi ved Det pavelige universitet Gregoriana, hvor han tok lisensiatgraden. Deretter vendte han tilbake til Brasil.
Prest: Han ble presteviet den 26. november 1972 i katedralen i Apucarana av biskop Romeu Alberti av Apucarana og ble inkardinert i bispedømmet Apucarana. Deretter var han sogneprest i flere menigheter i bispedømmet Apucarana (1973-84), rektor ved bispedømmets presteseminar (1984-85), rektor ved presteseminaret i Londrina (1986-88). Etter doktorgradsstudier i dogmatisk teologi ved Det pavelige Lateranuniversitetet (1989-92) var han sogneprest ved katedralsognet Nossa Senhora de Lourdes i Apucarana, og professor i dogmatikk ved Istituto teologico Paolo VI i Londrina (1991-94). Han var også medlem av presterådet og konsultorkollegiet og generalkoordinator for bispedømmet Apucaranas pastorale arbeid.
Som ung prest var p. Bráz de Aviz en gang på vei til en landsby for å feire messe da han kjørte inn i et væpnet ran. Han ble truffet under skuddvekslingen, og kuler perforerte hans lunger og tarmer og et øye. Selv om han overlevde og kirurgene klarte å redde øyet, har han fortsatt fragmenter av kulene i kroppen.
Biskop: Han ble den 6. april 1994 utnevnt av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005) til hjelpebiskop i erkebispedømmet Vitória i delstaten Espírito Santo og titularbiskop av Flenucleta, et nedlagt bispedømme i den antikke byen av samme navn i den romerske provinsen Mauretania Caesariensis (i dag i det nordlige Algerie), 47 år gammel. Han ble bispeviet den 31. mai 1994 av Dom Domingos Gabriel Wisniewski CM (1928-2010) av Apucarana (1983-2005), assistert av erkebiskop Silvestre Luís Scandián SVD (1931- ) av Vitória (1984-2004) og biskop Acácio Rodrigues Alves (1925-2010) av Palmares (1962-2000). Han valgte som sitt bispemotto Ut omnes unum sint (Todos sejam um), «Må de alle være ett» (Joh 17,21).
Som hjelpebiskop var João Bráz de Aviz generalvikar for erkebispedømmet Vitória og president for den regionale bispekonferansen i Espírito Santo. Han var også medlem av kommisjonen for Troslærekommisjonen i den brasilianske bispekonferansen. I tillegg var han sekretær for Den trettende nasjonale eukaristiske kongress.
Han ble den 12. august 1998 utnevnt av pave Johannes Paul II til biskop av Ponta Grossa etter Murilo Ramos Krieger SCI. Han tok bispedømmet kanonisk i besittelse den 15. oktober samme år. Den 17. juli 2002 ble han utnevnt til erkebiskop av Maringá etter Murilo Ramos Krieger SCI, og han ble etterfulgt i Ponta Grossa av Sérgio Arthur Braschi. Han tok erkebispedømmet Maringá i besittelse den 4. oktober samme år. Den 28. januar 2004 ble han utnevnt til erkebiskop av Brasília etter kardinal José Freire Falcão (1984-2004), og han ble etterfulgt i Maringá av Anuar Battisti. Han tok erkebispedømmet Brasilia kanonisk i besittelse den 27. mars samme år.
I 2007 ble han valgt til president for regionen sentrum-vest i den brasilianske bispekonferansen CNBB (Conferência Nacional dos Bispos do Brasil). I den nasjonale bispekonferansen ble han medlem av den biskoppelige pastoralkommisjonen for troslæren og visepresident for Edições CNBB. I mai 2010 organiserte han Den sekstende nasjonale eukaristiske kongress, som falt sammen med den føderale hovedstaden Brasilias femtiårsjubileum.
Den 4. januar 2011 ble han utnevnt av pave Benedikt XVI til ny prefekt for Kongregasjonen for institutter for konsekrert liv og Selskaper for apostolisk liv i Vatikanet etter kardinal Franc Rodé CM (2004-11), som samtidig ble innvilget avskjed av aldersgrunner, 76 år gammel. João Bráz de Aviz ble etterfulgt i Brasilia av Sérgio da Rocha. Han tiltrådte sitt embete den 16. februar 2011.
Selv om erkebiskop Bráz de Aviz leder Ordenskongregasjonen, er han ikke selv medlem av noen religiøs orden. Det er heller ikke noe krav for stillingen. Siden 1973 har prelater ordinert for religiøse ordener og for bispedømmer alternert i stillingen som prefekt for kongregasjonen (kardinal Rodé er lasarist). I de siste hundre år har elleve av de atten prefektene ikke tilhørt en religiøs orden.
Erkebiskop Bráz de Aviz er den fjerde brasilianeren som har ledet et departement i Vatikanet, etter kardinal Agnelo Rossi (1913-95), som ledet Misjonskongregasjonen (Propaganda Fide) fra 1970 til 1984, kardinal Lucas Moreira Neves (1925-2002), som ledet Bispekongregasjonen fra 1998 til 2000 og kardinal Cláudio Hummes OFM (1934- ), som var erkebiskop av São Paulo (1998-2006) før han ledet Kleruskongregasjonen fra 2006 til 2010.
I februar 2011 sa erkebiskop Bráz de Aviz i et intervju med Vatikanets avis L’Osservatore Romano at han var på nippet til å forlate seminaret og Den katolske kirke på grunn av de ideologiske utskeielsene som viste seg i frigjøringsteologiens tidlige år. Men han sa at han satte pris på at frigjøringsteologien fremmet preferansen for de fattige, som representerer «Kirkens oppriktige og ansvarlige omsorg for det enorme fenomenet sosial eksklusjon». Allerede den hellige Johannes Paul II betegnet frigjøringsteologien som «ikke bare nyttig, men også nødvendig». Han sa at konsekrerte menn og kvinner trenger å utforske dypere Guds mysterium for å styrke sitt forhold til andre.
I juli 2011 refererte han til et sammenbrudd i tilliten mellom Vatikanet og mange religiøse ordener på grunn av «noen standpunkt som ble inntatt tidligere». Denne referansen er til hans forgjenger Franc Rodé, som gjentatte ganger klandret en «krise» i ordenslivet etter Andre Vatikankonsil (1962-65), som delvis sto i forbindelse med det som Rodé betraktet som overdreven liberaliserende strømninger i noen kommuniteter. Erkebiskop Bráz ville ikke benekte at det finnes problemer, men han hovedmål er « å gjenoppbygge tilliten» ved å nærme seg spørsmål på en ny måte – «uten foregripende fordømmelser og ved å lytte til menneskers anliggender».
I Brasilia ble han mislikt av tradisjonalister, for han er ikke glad i den ekstraordinære form av den romerske ritus. Noen betegner ham som neokonservativ. Han har vært betraktet som en nær venn av Focolarebevegelsen og leder til og med saligkåringsprosessen for Focolaremedlemmet Ginetta Calliari, og i de siste årene har han stått Den neokatekumenale vei nær. Mange betrakter João Bráz de Aviz som attraktiv, troverdig, diskret, relativt tradisjonell og ikke kjent for å ha noen preferanser blant ordenene (ettersom han ikke er ordensmann). Kort sagt er han en outsider i mye av Vatikanets politikk. Hans tilknytning er til de kirkelige legbevegelsene som også Johannes Paul II og etterfølgeren Benedikt hadde og har sans for.
Utnevnelsen vakte overraskelse i Roma, for den nye prefekten oppfylte ikke kriteriene for nyere romerske utnevnelser: han er verken italiensk eller ordensmann eller kurietjenestemann. I «ordensdepartementet» i Vatikanet, som forvalter de ikke alltid enkle relasjonene mellom Roma og 190 000 ordensbrødre og 750 000 ordenssøstre over hele verden, assisteres han av kongregasjonens nummer to, erkebiskop Joseph William Tobin CSSR, den tidligere generalsuperioren for Redemptoristene, som ble utnevnt august i fjor. Den 58 år gamle amerikaneren legemliggjør en ny generasjon av yngre og svært «amerikanske» romerske tjenestemenn. Ordenskongregasjonens rolle er å spille en harmoniserende rolle mellom alle avdelinger i kurien, for som erkebiskop Tobin innrømmer: «Samarbeid er ikke en integrert del av det romerske systemet». Så en av erkebiskop Joao Bráz de Aviz’ prioriteringer er å få opp til hastigheten på flyttingen av filene i Vatikanet.
Ellers får han nok å gjøre, med misbruksskandalene i enkelte ordenshus, omorganiseringen av Kristi Legionærer og visitasjonen av de amerikanske ordenssøstrene blant de fremste spørsmålene. I tillegg kommer de vanlige spørsmålene med en aldrende befolkning i nord og tilstrømningen av kall i sør og integrere nye former for vigslet liv fra den karismatiske fornyelsen.
Kardinal: Den 6. januar 2012 ble det offentliggjort at pave Benedikt XVI ville kreere ham til kardinal. Han sto som nummer syv på listen. I konsistoriet den 18. februar 2012ble han kreert til kardinaldiakon og fikk som titularkirke Sant’Elena fuori Porta Prenestina. Den 21. april 2012 utnevnte pave Benedikt XVI ham til medlem av Kleruskongregasjonen, Kongregasjonen for katolsk utdannelse og Komiteen forinternasjonale eukaristiske kongresser, for en periode av fem år.
Ved pave Frans’ omorganisering av kongregasjonenes medlemmer i november/desember 2013 ble kardinal Bráz de Aviz stadfestet som medlem av Utdanningskongregasjonen (30. november) og nytt medlem av Bispekongregasjonen (16. desember).
Neste konklave: Han fyller åtti år den 24. april 2027.
Kilder: Annuario Pontificio, en.wikipedia.org, pt.wikipedia.org, de.wikipedia.org, catholic-hierarchy.org, la-croix.com, communio.stblogs.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 28. januar 2004