Kardinalbiskop, syrisk-katolsk patriark, tidligere prefekt for kongregasjonen for Østkirkene (2000-2007)
Født: 18. september 1930 i Meskané, en landsby nær Homs i eparkiet (bispedømmet) Homs, Hama et Nabk for syrerne i Syria. Han har to brødre og tre søstre, som alle er gift. Hans far, Daoud Moussa Daoud, døde for få år siden, mens hans mor, Kahla Elias Dabbas, fortsatt lever. Han begynte i desember 1941 på det syriske seminaret Ss Benedikt og Efrem i Jerusalem, som ble drevet av franske benediktinere. Etter krigen mellom Israel og araberstatene i 1948 ble seminaret flyttet til klosteret i Charfet i Libanon. Der studerte han filosofi og teologi mellom 1949 og 1955.
Prest: Han ble presteviet den 17. oktober 1954 av kardinalpatriark Ignace Gabriel I Tappouni i St. Georgs syrisk-katolske katedral i Beirut sammen med syv kolleger - fem av dem er blitt biskoper. Han vendte i 1955 tilbake til sitt hjembispedømme Homs og var lærer i katekismen ved St. Josefs skole, assisterende sogneprest, rektor for skolen og sogneprest, sekretær for erkebiskopen og deretter biskoppelig generalvikar. Han studerte videre ved det pontifikale Lateranuniversitetet i Roma (1960-64) og tok lisensiatgraden i kirkerett. Han snakker arabisk, fransk og italiensk. Han var sekretær for den syriske patriarken i Beirut (1965-70) og forsvarer av ekteskapsbånd ved det patriarkalske tribunalet i Beirut. I 1970 utnevnte patriark Ignace Antoine II Hayek ham til patriarkatets generalsekretær, et embete han hadde i syv år.
Biskop: Han ble valgt til epark (biskop)av Kairo for syrerne (Egypt) av den syrisk-katolske patriarkalsynoden samlet i Charfet i Libanon den 2. juli 1977, og pave Paul VI (1963-78) godkjente valget den 22. juli. Han ble bispeviet den 18. september 1977 i kirken i klosteret Notre-Dame de la Diliverance av Ignace Antoine II Hayek, patriark av Antiokia for syrerne. Hans navn ved konsekrasjonen var Basile Moussa Daoud. Han tok bispedømmet kanonisk i besittelse i kirken St. Katarina den 7. oktober 1977. I Kairo bygde han en katedral viet til Vår Frue av Rosenkransen, bygde et sognesenter i Heliopolis, bygde en ny fløy til skolen St. Mikael i Kairo og bygde poliklinikken Sittina Mariam. Han holdt forelesninger og åndelige retretter og underviste i kirkerett ved seminaret Al Maadi for katolske koptere og ved Instituttet for filosofi og teologi i Sakakini i Kairo.
Han ble valgt til erke-epark av Homs, Naba et Nabk for syrerne (Syria) av den syrisk-katolske patriarkalsynoden den 1. juli 1994. Pave Johannes Paul II (1978-2005) godkjente utnevnelsen den 6. juli 1994. Han tok erkebispedømmet kanonisk i besittelse i kirken Notre-Dame de la Diliverance i Zeidal i Homs den 18. september 1994. Han var konsultor for kommisjonen for Revisjon av kirkeretten i 15 år og deretter i 5 år medlem av den samme kommisjonen. Han ledet kommisjonen for oversettelse av latinsk og arabisk kirkerett for Orientalske kirker i Kairo.
Han ble valgt til patriark av Antiokia for syrerne (syrisk-antiokensk patriark) av den syrisk-katolske patriarkalsynoden den 13. oktober 1998 og tok navnet Ignace Moussa I. Paven ga ham «communio ecclesiastico» den 20. oktober 1998. Han ble innsatt som patriark den 25. oktober i katedralen Vår Frue av Bebudelsen i Beirut og foretok sitt første besøk i Roma «ad limina Apostolorum» i desember 1998. Han ble utnevnt til prefekt for Kongregasjonen for Østkirkene den 25. november 2000. Han gikk av som syrisk-antiokensk patriark den 8. januar 2001, men beholdt tittel og rang som patriark «ad personam». Han deltok på bispesynoden for Asia i Vatikanet høsten 1998.
Kardinal: Han ble den 21. februar 2001 kreert til kardinal av pave Johannes Paul II. I likhet med andre østlige patriarker er han kardinalbiskop, men han har ikke noe sete, verken titularsete eller patriarksete. Han ble den 15. mai 2001 utnevnt av paven til medlem av Kongregasjonen for Troslæren og den 18. mai 2001 til medlem av Det pavelige råd for fremme av kristen enhet og Det pavelige råd for tolkningen av lovtekster. Han deltok på den tiende ordinære bispesynoden høsten 2001. Han ble den 2. mai 2002 utnevnt til medlem av Kongregasjonen for Helligkåringer.
Han gikk den 9. juni 2007 av som prefekt for kongregasjonen for Østkirkene etter oppnådd pensjonsalder, 76 år gammel, og ble etterfulgt av erkebiskop Leonardo Sandri.
Død: Han fikk slag den 14. mars 2012 og ble behandlet på Gemelli-klinikken i Roma. Påskeaften morgen den 7. april døde han.
Kilder: Annuario Pontificio, Salvador Miranda, aciprensa.com, opuslibani.org.lb - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden