Biskop av Banja Luka, Bosnia-Hercegovina.
Født i Novakovici (bispedømmet Banja Luka) i Bosnia-Hercegovina (da: del av Jugoslavia) den 3. februar 1946.
Presteviet den 29. juni 1972. Videre studier i Innsbruck (Østerrike - liturgisk musikk). Professor ved den teologiske høyskole i Sarajevo (Liturgi, migrasjonspastorale, kirkemusikk); korleder ved katedralen i Sarajevo (1978-1986).
Utnevnt til titularbiskop av Satafis og til hjelpebiskop i Banja Luka den 28. oktober 1985 og bispeviet den 6. januar 1986 i Peterskirken i Roma av pave Johannes Paul II. Utnevnt til biskop av Banja Luka den 15. mai 1989. Utførte betydelig arbeid for bispedømmets materielle og åndelige fornyelse: Forberedelse av bispedømmesynode (1990), grunnleggelse av Caritas Banja Luka (1986), grunnleggelse av menighetsråd (1989), grunnleggelse av en teologisk institutt (1990). Han var president for den jugoslaviske bispekonferanses utvalg for legfolket (1986-1989) og for konferansens kroatiske liturgiråd (1989-1993). Veltager ved bispesynodene i Roma i 1987, 1991 og 1999. Utnevnt til medlem for det pavelige råd for ikke-kristne i januar 1992. Visepresident for den nye bispekonferansen for Bosnia og Bercegovina i 1995, og president for konferansen fra februar 2002.
I løpet av krigen i Bosnia og Hercegovina (1992-1995) kom det meste av bispedømmet Banja Luka under bosniske serberes kontroll, og var utlevert tilk systematiske ødeliggelser og etnisk rensning. Resten av bispedømmet er under kroatisk og bosniakisk (bosniamuslimsk) kontroll. Ved sitt vidsyn, uredde og utrettelige innsats lyktes han i å forhindre meget blodsutgydelse.