Kardinaldiakon, den romerske kurie. Prefekt for Det høyeste tribunal av Den apostoliske signatur (2014- )
Født: Dominique François Joseph Mamberti ble født den 7. mars 1952 i Marrakesh i erkebispedømmet Rabat i Marokko, som da var et fransk protektorat (1912-56). Han ble født der på grunn av hans fars arbeid som sivil tjenestemann i det franske forsvaret. Kort tid senere flyttet han med sine foreldre til hovedstaden, og så til familiens krybbe på Corsica. Fra 1960 bodde familien i Belfort i regionen Franche-Comté. Der gikk han i kirken Notre-Dame-des-Anges, hvor han avla sin trosbekjennelse i juni 1965. Hans høyere studier i offentlig rett og statsvitenskap førte ham til Strasbourg og Paris. Så trådte han inn i det franske seminaret i Roma.
Prest: Han ble presteviet den 20. september 1981 i katedralen i Ajaccio på Korsika av biskop Jean-Charles Thomas av Ajaccio og inkardinert i bispedømmet Ajaccio. Han utøvde sin tjeneste i bispedømmet Ajaccio om sommeren, før han begynte på sine studier i kirkerett ved Det pavelige universitetet Gregoriana. Han har akademiske grader i både sivilrett og kirkerett. Fakultetets dekanus rapporterte hans navn til statssekretariatet, som i sin tur krevde samtykke fra biskopen av Ajaccio for å peke ham ut til diplomatisk tjeneste i Vatikanet. I 1982 ble den språkmektige presten (han snakker fransk, engelsk, spansk og italiensk) kalt til Kirkeakademiet i Roma, som er Vatikanets diplomatskole.
Han gikk den 1. mars 1986 inn i det pavelige diplomatis tjeneste. Deretter arbeidet han ved nuntiaturene i Algerie og Chile og Libanon og ved Den hellige stols observatørdelegasjon ved FN i New York. Så ble han kalt tilbake til Vatikanet, hvor han fra 1999 arbeidet i tre år i Statssekretariatets andre seksjon for relasjoner med statene.
Biskop: Han ble den 18. mai 2002 utnevnt av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005) til titularbiskop av Sagona, et av de seks tradisjonelle bispedømmene på Korsika, men nå nedlagt. Han ble samtidig utnevnt til nuntius til Sudan og samtidig apostolisk delegat til Somalia. Han var femti år gammel og den første i sitt kull fra diplomatskolen som ble nuntius. Han ble bispeviet den 3. juli 2002 på Petersplassen i Vatikanet av kardinalstatssekretær Angelo Sodano, assistert av erkebiskop Robert Sarah, sekretær for Kongregasjonen for folkenes evangelisering (siden 2010 kardinal og siden 2014 prefekt for Kongregasjonen for Gudstjenesten og Sakramentsordningen), og biskop André Jean René Lacrampe (Ist. del Prado) av Ajaccio. Hans bispemotto er Eritis mihi testes («Dere skal være mine vitner») (Apg 1,8).
Mamberti var nuntius i Sudan fra 2002 til 2006. Han fratrådte den 17. januar 2004 som apostolisk delegat for Somalia, og den 19. februar 2004 ble han utnevnt til apostolisk nuntius også til Eritrea i tillegg til Sudan. Den 15. september 2006 ble han utnevnt av pave Benedikt XVI (2005-13) til Vatikanets «utenriksminister», egentlig sekretær for Statssekretariatets andre seksjon for relasjonene med statene, etter erkebiskop Giovanni Lajolo (senere kardinal), som ble guvernør i Vatikanstaten og president for Den pavelige kommisjon for Vatikanstaten. Erkebiskop Mamberti betraktes som en ekspert på Latin-Amerika, FN, Afrika, Midtøsten og Islam. I 2007 ble han tildelt ridderstorkorset av Den italienske republikks Fortjenesteorden. Han er også kommandør av den franske Æreslegionen (Légion d’honneur).
Den 8. november 2014 ble han utnevnt av pave Frans til ny prefekt for Vatikanets «høyesterett», Den apostoliske signatur. Han er dermed Kirkens høyeste dommer etter paven, og stillingen fører normalt til en kardinalhatt. Han avløste kardinal Raymond Leo Burke (66), som paven samtidig utnevnte til ny kardinalpatron for Malteserordenen. Ny «utenriksminister» ble den engelske erkebiskopen og nuntius i Australia, Paul Richard Gallagher.
Kardinal: Den 4. januar 2015 kunngjorde pave Frans at Dominique Mamberti ville bli kreert til kardinal i et høytidelig konsistorium i Vatikanet den 14. februar 2015. Han sto som nummer en på listen og var den eneste fra kurien. Han fikk som titularkirke Santo Spirito in Sassia.
Han overtok da vervet som kardinalprotodiakon etter kardinal Renato Raffaele Martinos død den 28. oktober 2024.
Kilder: Annuario Pontificio, en.wikipedia.org, fr.wikipedia.org, catholic-hierarchy.org, lefigaro.fr, Miranda, Kathpress 5.1.2015 - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 17. september 2006