Kardinalprest.
Erkebiskop av Antananarivo (1994-2005)
Født: Armand Gaétan Razafindratandra ble født fredag den 7. august 1925 i Ambohimalaza i det apostoliske vikariatet Tananarive (nå erkebispedømmet Antananarivo) på Madagaskar, som da var under fransk styre. Han kom fra en velstående adelsfamilie som hadde konvertert til den katolske tro flere århundrer tidligere. Faren het Paul Razafindratandra og moren Joséphine Rasoanoro, og farfaren var guvernøren av hovedstaden Tananarive (Antananarivo), rundt fem mil unna.
Han fikk sin utdannelse på sogneskolen i Faravohitra, som ble drevet av Brødrene av kristne skoler fra Andohalo. Først tenkte han å velge en verdslig karriere, men så fikk han prestekall. Han begynte da på gutteseminaret i Ambohipo og fortsatte på kollegiet St. Mikael, som ble drevet av jesuittene. Deretter studerte han filosofi i to år på presteseminaret i Ambatoroka før han studerte videre i tre år på kollegiet St. Mikael. Deretter vendte han tilbake til Ambatoroka for å studere teologi.
Prest: Han ble presteviet den 27. juli 1954 i Tananarive. Deretter sendte Msgr Sartre ham til Institut Catholique de Paris for videre studier ved instituttet for pastoral katekese og instituttet for sosiale studier (1954-56). Deretter vendte han i 1956 tilbake til hjemlandet, hvor han utførte pastoralt arbeid som sogneprest fra 1956 til 1978. Han var først sogneprest i Ambohimitsimbina og hjelpeprest i Ambavahadimitafo.
Han ble også engasjert i det nasjonale kateketiske senteret, og han ble utnevnt til dets direktør på midten av 1970-tallet. Han ble også rektor for det nasjonale gutteseminaret i Faliarivo, åndelig veileder for presteseminaret i Ambatoroka og rektor for presteseminaret i Antananarivo. Han var også åndelig veileder for offentlige og private ikke-konfesjonelle skolene.
Biskop: Han ble den 27. april 1978 utnevnt til biskop av Mahajanga av pave Paul VI (1963-78). Han ble konsekrert den 2. juli 1978 av kardinal Victor Razafimahatratra S.J., erkebiskop av Tananarive. Han grunnla den økumeniske teologiske kommisjon i Madagaskar og fikk i oppdrag å skrive statuttene for Rådet for kristne kirker på Madagaskar, som spilte en viktig rolle i den demokratiske utviklingen av landet siden 1989.
Han ble den 3. februar 1994 utnevnt til metropolitterkebiskop av hovedstaden Antananarivo, og han ble innsatt i embetet den 14. mai 1994. Han deltok på bispesynoden for Afrika våren 1994 og var medlem av generalsekretariatets råd. I juli 1994 ble han utnevnt til apostolisk administrator sede vacante et ad nutum Sanctae Sedis ("av tomt sete" og "inntil Den hellige Stol bestemmer noe annet") av Miarinavo.
Kardinal: Han ble den 26. november 1994 kreert til kardinalprest av Ss. Silvestro e Martino ai Monti av pave Johannes Paul II. Han ble medlem av Kongregasjonen for folkenes evangelisering (Propaganda Fide) og Det pavelige rådet for legfolket. Han var president for bispekonferansen på Madagaskar fra 1996 til 2002. Han var pavens spesialutsending til avslutningsfeiringen av 100-årsjubileet for evangeliseringen av bispedømmet Antsirabé på Madagaskar i september 1999. Han spilte en avgjørende rolle da presidentskapet ble overtatt av Marc Ravalomanana, som han sto svært nær, etter et omstridt valg som ble holdt den 16. desember 2001, og han var til stede da den nye presidenten avla embetseden den 22. februar 2002 i Antananarivo. Presidenten ble tvunget til å gå av i mars 2009 etter en lagvarig nasjonal konflikt.
Han deltok på konklavet den 18./19. april 2005 som valgte pave Benedikt XVI. Han mistet retten til å delta i pavevalg da han fylte åtti år den 7. august 2005. Paven aksepterte hans avskjedssøknad av aldersgrunner den 7. desember 2005. Hans siste offentlige opptreden var den 30. desember 2009, da han feiret begravelsesmessen for tidligere statsminister Jacques Hugues Sylla i Andohalo.
Død: Kardinalen var ute og spaserte nær et religiøst senter i Mahajanga nord på Madagaskar den 9. januar 2010, da han hadde et fall. Han døde kort etter på Androva hospital i Mahajanga. Begravelsesmessen ble holdt i katedralen i Andohalo i Antananarivo, mens han etter eget ønske ble gravlagt i Besalampy på vestkysten av Grand île, hvor han hadde etablert seg etter at han gikk av som erkebiskop av Antananarivo.