Erkebiskop av Malta (2015- ), assisterende sekretær for Troslærekongregasjonen (2018- )
Født: Charles Jude Scicluna ble født den 15. mai 1959 i Toronto i Canada av de maltesiske foreldrene Emanuel Scicluna og Maria Carmela Falzon. Da han var elleve måneder gammel, flyttet familien i 1960 til Qormi på Malta, og i 1976 flyttet de til Lija på Malta. Scicluna fikk sin første utdannelse på Saint Sebastian Primary School i Qormi, på Saint Joseph Secondary Technical School i Paola og på Saint Edward’s College i Cottonera. I 1976 begynte han på jusstudiet ved universitetet på Malta. Etter studier i filosofi og teologi på presteseminaret på Malta tok han i 1984 doktorgraden i sivilrett ved universitetet på Malta med avhandlingen The Mortmain Act, 1967. Its genesis and interpretation. Etter å ha fullført seminaret tok han lisensiatgraden i pastoralteologi ved teologisk fakultet i Tal-Virtù.
Prest: Han ble presteviet den 11. juli 1986 for erkebispedømmet Malta av erkebiskop Joseph Mercieca (1928-2016) av Malta (1976-2006). Deretter ble han sendt for å studere kirkerett ved Det pavelige universitetet Gregoriana i Roma, hvor han i 1991 avsluttet med en doktorgrad i kirkerett med spesialisering i jurisprudens. Veileder for hans avhandling var p. Raymond Burke (1948- ), den første amerikanske båndforsvarer (defensor matrimonii) ved Det høyeste tribunal av den Apostoliske Signatur (1989-94), kardinal fra 2010. Scicluna presenterte sin avhandling for professor Urbano Navarrete Cortés SJ (1920-2010), kardinal fra 2007. Avhandlingen var om den grunnleggende definisjon av ekteskapet i kirkeretten av 1917 og av 1983, en eksegetisk og sammenlignende studie. Scicluna sa senere: «De [Burke og Navarrete] ville at jeg skulle bli i Roma, i Den apostoliske signatur, men erkebiskopen kalte meg tilbake til Malta».
Mellom 1990 og 1995 var han båndforsvarer og påtaleadvokat (promotor iustitiæ) ved det erkebiskoppelige tribunalet på Malta. Samtidig var han professor i pastoralteologi og kirkerett ved det teologiske fakultetet. Samtidig var han aktiv i sognesjelesorgen med tjeneste i sogn i landsbyen Attard, St. Gregory the Great i byen Sliema, Transfiguration i landsbyen Iklin og i den lille landsbyen Lija. Han var også kapellan ved det lokale klosteret St. Catherine. Fra 1994 til 1995 var han viserektor på erkebispedømmets presteseminar.
I 1995 begynte Scicluna på sin sytten år lange karriere i kurien i Vatikanet, først som assisterende promotor iustitiæ ved Den apostoliske signatur (1996-2002). I dette embetet etterfulgte han Joseph R. Punderson og ble selv etterfulgt av Gianpaolo Montini. Den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005) utnevnte ham den 24. oktober 1996 til pavelig æresprelat med tittel Monsignore. Mellom 1996 og 2007 var han postulator for helligkåringsprosessen for den hellige Georg Preca (Dun Ġorġ) (1880-1962).
I oktober 2002 ble Mgr. Scicluna utnevnt til promotor iustitiæ i Troslærekongregasjonen (21. oktober 2002-6. oktober 2012) under kardinal Joseph Ratzinger. Promotor iustitiæ er kongregasjonens påtaleadvokat med ansvar for etterforskning av saker som Kirken vurderer som spesielt graverende forbrytelser – såkalte delicta graviora: synder mot eukaristien og mot brudd mot skriftemålets absolutte hemmelighold, samt mot brudd på det sjette bud utført av geistlige mot en person under atten år. I dette embetet etterfulgte han Marino Maccarelli OSM og ble selv etterfulgt av Robert W. Oliver.
Han reiste også rundt og foreleste om spørsmål som gjaldt beskyttelse av barn i Kirken, og han besøkte en rekke lokale kirker i Europa, Asia, Afrika, Nord- og Sør-Amerika og Australia. Mens han arbeidet i Roma, tjente Mgr. Scicluna også som kapellan hos Birgittasøstrene på Piazza Farnese og som ekstraordinær skriftefar på Det engelske kollegiet i Roma («The Venerabile»). Han underviste også som gjesteprofessor i straffeprosesser ved juridisk fakultet på Det pavelige universitetet Gregoriana.
I januar 2005 ga kardinal Ratzinger Scicluna i oppdrag å samle vitnesbyrd om grunnleggeren av Kristi Legionærer, Marcial Maciel LC (1920-2008), som lenge hadde vært anklaget for seksuelt misbruk. Ratzinger hadde lenge ønsket å sette i gang en slik granskning, men ble hindret av pave Johannes Paul II og kardinalstatssekretær Angelo Sodano. Først da paven var døende i 2005, kunne Ratzinger sette i gang granskningen, som fortsatte etter at han var blitt valgt til pave.
Scicluna har blitt kalt «Vatikanets mest respekterte ekspert på seksuelle forbrytelser». Som Promotor Iustitiæ ble han kreditert som mannen bak endringen i 2010 av de universelle normene som utvidet Kirkens statutter for rapportering tilfeller av seksuelt misbruk og utvidet kategorien av kirkelige forbrytelser til å inkludere seksuelt misbruk av en funksjonshemmet voksen og besittelse av barnepornografi.
Biskop:
Charles Scicluna ble bispeviet den 24. november 2012 av Paul Cremona OP (f. 1946), erkebiskop av Malta (2007-14), assistert av erkebiskop emeritus Joseph Mercieca og biskop Mario Grech (f. 1957) av Gozo (2005- ). Den apostoliske nuntius på Malta og i Libya (2007-12), erkebiskop Tommaso Caputo (f. 1950), nevnes også som medkonsekrator. Malta har bare to bispedømmer og bispekonferansen har nå tre medlemmer, erkebiskop Scicluna, erkebiskop emeritus Cremona og biskop Grech. Scicluna tok som bispemotto: Fidelis et Verax («Trofast og sannferdig»).
Den 28. november 2012 utnevnte pave Benedikt XVI biskop Scicluna til medlem av Troslærekongregasjonen for en periode på fem år med mulighet for fornyelse. Også etter at han ble biskop, fortsatte han å foreta granskninger av klerikeres seksualforbrytelser på vegne av Den hellige stol. I april 2014 ble han utnevnt av Vatikanet til å høre vitnemålene fra prester som hadde beskyldt kardinal Keith O’Brien (f. 1938), erkebiskop av St. Andrews og Edinburgh i Skottland (1985-2013), for seksuelt misbruk. Det endte med at O’Brien mistet alle rettigheter og plikter som kardinal. I desember 2013 ga pave Frans Scicluna i oppdrag å målbære Kirkens motstand mot likekjønnet ekteskap og adopsjon av likekjønnede par på Malta.
Den 18. oktober 2014 fikk den 68-årige erkebiskop Paul Cremona OP av Malta innvilget sin avskjedssøknad av helsemessige grunner. Han var den første biskopen av Malta som gikk av før tiden siden 1800-tallet. Pave Frans utnevnte samtidig hjelpebiskop Scicluna til apostolisk administrator sede vacante med myndighet til å styre erkebispedømmet Malta inntil en ny erkebiskop ble utnevnt og tok erkebispedømmet kanonisk i besittelse. Den 21. januar 2015 utnevnte pave Frans ham til president for spesialkollegiet i Troslærekongregasjonen som skulle behandle appeller fra klerikere i prosesser som gjaldt delicta graviora, som pave Frans etablerte i november 2014 i henhold til pave Johannes Paul IIs Motu proprio Sacramentorum Sanctitatis Tutela i 2002. Grunnen var at antallet appeller hadde økt sterkt og krevde enda grundigere behandling.
Erkebiskop: En måned senere, den 27. februar 2015, utnevnte pave Frans Charles Scicluna til ny erkebiskop av Malta. Den 27. februar 2015 overtok han også som storprior for Malta i Gravridderordenen etter Paul Cremona. Han ble installert som metropolitterkebiskop den 21. mars 2015 i St Paul’s Cathedral i Mdina. Den 20. august 2016 overtok han som president for bispekonferansen på Malta etter Mario Grech. Han er også Grand Cross Conventual Chaplain Ad Honorem i Malteserordenen.
I oktober 2015 utnevnte pave Frans Chiles militærbiskop (2004-15) Juan Barros Madrid (f. 1956) til biskop av Osorno i Chile til tross for advarslene fra den chilenske bispekonferansen, som mistenkte Barros for medvirkning i de seksuelle overgrepene som ble utført av p. Fernando Karadima, som i 2011 ble kjent skyldig av Vatikanet og dømt til «et liv i bønn og bot» og til «forbud på livstid mot offentlig prestetjeneste». Barros benektet beskyldningene. Da paven ble konfrontert av journalister under sin reise til Chile i januar 2018 om anklagene mot Barros, beskyldte han ofrene for «bakvaskelser». En av pavens mest lojale medarbeidere, kardinal O’Malley av Boston, gikk da til manges forbauselse ut offentlig og kritisert paven. Til tross for sin lojalitet og sky natur er han nemlig kompromissløs når det kommer til seksuelt misbruk. O’Malley uttalte at pavens ord «var opphav til stor smerte for ofre for seksuelt misbruk fra prester eller andre gjerningsmenn», og at de «svikter ofrene som har blitt utsatt for klanderverdige kriminelle krenkelser av deres menneskelige verdighet og degraderer dem til vanærende eksil». Pave Frans måtte straks «legge seg flat»: «Jeg ber dem om unnskyldning dersom jeg såret dem uten å forstå det, men det var et sår som jeg påførte dem uten at jeg mente det», sa han til journalister på flyet tilbake til Roma.
Den 30. januar 2018 sendte paven Scicluna, utvilsomt Kirkens skarpeste etterforsker av seksuelt misbruk, for å foreta en granskning og ta opp vitneforklaringer fra ofre som anklaget Juan Barros for medvirkning i misbruket. Scicluna dro først til USA for å snakke med misbruksofferet Juan Carlos Cruz. Deretter dro han til Chile, hvor han hadde til sammen tyve samtaler med misbruksofre og representanter for ofrene. Han skulle reise tilbake til Roma for å underrette paven om sine funn, men måtte gjennomgå en hastig galleblæreoperasjon på en klinikk i Santiago. I mellomtiden ble samtalene fortsatt av den spanske p. Jordi Bertomeu, som tilhørte Sciclunas delegasjon. Søndag den 24. februar ble han utskrevet og skal avslutte sine undersøkelser før han drar tilbake til Roma.
Den 13. november 2018 utnevnte pave Frans erkebiskop Scicluna til assisterende sekretær (Segretario Aggiunto) i Troslærekongregasjonen. Der blir blant annet misbruksbeskyldninger mot klerikere undersøkt. Han fortsetter også som erkebiskop av Malta.
Kilder: Annuario Pontificio, catholic-hierarchy.org, en.wikipedia.org, de.wikipedia.org, thechurchinmalta.org, Kathpress februar 2018 - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 24. februar 2018