Kardinalprest.
Erkebiskop emeritus av München und Freising (1982-2007).
Født: Friedrich Wetter ble født mandag den 20. februar 1928 i Landau i bispedømmet Speyer i Tyskland som tredje sønn av en jernbanearbeider. Faren ville at sønnen skulle følge i hans fotspor, men han hadde prestekall og begynte på gutteseminaret i bispedømmet Speyer. I 1947 tok han eksamen artium på gymnaset i Landau. Så fortsatte han på bispedømmets presteseminar og studerte filosofi ved fakultetet St. Georg i Frankfurt. Fra 1948 studerte han videre ved Det pavelige universitetet Gregoriana i Roma og bodde ved det tysk-ungarske kollegiet (Germanicum-Hungaricum).
Prest: Han ble presteviet den 10. oktober 1953 i Roma, 25 år gammel. Deretter fullførte han studiene i Roma med doktorgraden i teologi i 1956, hvor han diskuterte spørsmålet om et liv etter døden. I 1956 ble han utnevnt til kapellan i Speyer, i 1958 ble han assistent og dosent ved presteseminaret i Speyer og i 1960 ble han hjelpeprest i Glanmünchweiler.
Deretter studerte han fra 1961 videre ved det teologiske fakultet i München og tok habilitasjonseksamen, det vil si at han kvalifiserte seg for å undervise på universiteter, med en avhandling om treenighetslæren hos den salige Johannes Duns Scotus. Fra 1962 var han dosent og professor i fundamentalteologi på det filosofiske og teologiske fakultet i Eichstätt, og i 1967 ble han professor i dogmatikk ved universitetet i Mainz (1967-68).
Biskop: Han ble den 28. mai 1968 utnevnt til biskop av Speyer av pave Paul VI (1963-78). Han ble konsekrert den 29. juni 1968 av Isidor Markus Emanuel, titularbiskop av Marazane, tidligere biskop av Speyer. Fra 1970 til 1981 var han formann for den tyske bispekonferansens kommisjon for vitenskaps- og kulturspørsmål. Han deltok på den tredje ordinære bispesynoden høsten 1974. I 1981 ble han president for Troslærekommisjonen i den tyske bispekonferansen.
Da kardinal Joseph Ratzinger, den senere pave Benedikt XVI, ble kalt fra München til Roma for å bli prefekt for Troslærekongregasjonen, ble biskop Wetter den 28. oktober 1982 utnevnt til erkebiskop av München und Freising av pave Johannes Paul II. Han ble da den hellige Korbinians 73. etterfølger og den tolvte erkebiskop av München-Freising. Han tok erkebispedømmet kanonisk i besittelse den 12. desember 1982 i Liebfrauendom i München. Han ble formann for den bayerske bispekonferansen. Fra 1981 til 1986 var han medlem av den økumeniske kommisjon for den tyske bispekonferansen og rådet for de protestantiske kirkene i Tyskland (EKD). I 1983 ble han medlem av den blandede internasjonale kommisjonen for teologisk dialog mellom den katolske og den ortodokse kirke.
Kardinal: Han ble den 25. mai 1985 kreert til kardinalprest av San Stefano al Monte Celio av pave Johannes Paul II. Han ble medlem av Kongregasjonen for folkenes evangelisering (Propaganda Fide) og Kongregasjonen for katolsk utdannelse. Han deltok på den andre ekstraordinære bispesynoden høsten 1985, den syvende ordinære bispesynoden høsten 1987 og den tiende ordinære bispesynoden høsten 2001. I 1997 ble han æresdoktor ved det katolsk-teologiske fakultetet på Ludwig-Maximilians-Universität i München.
I henhold til kirkeretten sendte han paven sin avskjedssøknad da han fylte 75 år den 20. februar 2003, men pave Johannes Paul II ba ham om å fortsette sin tjeneste inntil videre. Den 2. februar 2007, noen uker før han fylte 79 år, ble hans avskjedssøknad innvilget av pave Benedikt XVI. Deretter ledet han erkebispedømmet som apostolisk administrator til paven den 30. november 2007 utnevnte den daværende biskopen av Trier, Reinhard Marx, til ny erkebiskop av München und Freising.
Neste konklave: Han fylte 80 år den 20. februar 2008 og mistet dermed retten til å delta i det neste pavevalget.