Ad gentes

Noter

Innledning

1
Konst. om Kirken, 48.
2
Augustin: Enarr. in Ps., 44,23.

Kapittel I

1
Se konst. om Kirken, 1
2
Se Ireneus, Adv. Haer. III, 18,1: «Ordet som er hos Gud, ved hvem alt er blitt skapt, og som alltid var til stede hos menneskeheten ...» Ibid. IV, 6,7: «Sønnen som fra begynnelsen av står ved sin skapnings side, åpenbarer Faderen for alle, for hvem Faderen vil det, når han vil det, og som han vil det»; se IV, 20, 6 og 7; Demonstratio, 34; Klemens av Aleksandria: Protrept. 112, 1; 13, 106, 3 og 4; hva selve læren angår, se Pius XII; Radiobudskap, 31. desember 1952; Konst. om Kirken, 16.
3
Se Hebr. 1,2; Joh. 1,3 og 10; 1. Kor. 8,6; Kol. 1,16.
4
Se Athanasius, Ep. ad Epictetum 7; Kyrill av Jerusalem: Catech. 4, 9; Marius Victorinus: Adv. Arium 3. 3; Basilius: Epist. 261, 2; Gregor av Naz.: Epist. 101; Gregor av Nyssa: Antirrheticus, Adv. Apollin. 17; Ambrosius: Epist. 48,5; Augustin: In Joann., tr. XXIII, 6. - Han viser dessuten herutfra at Den Hellige Ånd ikke har forløst oss, fordi han ikke ble kjød: De Agone Christi 22, 24; Kyrill av Aleksandria: Adv. Nestor. I, 1; Fulgentius: Epist. 17, 3, 5; Ad Trasimundum III, 21.
5
Det er Den Hellige Ånd som har talt gjennom profetene: Symb. Constantinopol.; Leo den store: Sermo 76: «Da Den Hellige Ånd på pinsedagen fylte Herrens disipler, var det ikke gavens begynnelse, men en forøkelse av fylden, for også de forutgående tiders patriarker, profeter, prester og alle hellige ble levendegjort ved å bli helliget av den samme Ånd ... selv om der ikke var den samme fylde av gaver». Også Sermo 77,1. - Leo XIII: Encyklika Divinum illud. - Også Johannes Krysostomus, selv om han insisterer på at Åndens sendelse på pinsedag er noe nytt: In Eph. c. 4, hom. 10, 1.
6
Fedrene taler ofte om Babel og pinsen: Origenes: In genesim, s. 1; Gregor av Naz.: Oratio 41,16; Johannes Krysostomus: Hom. 2 in Pentecost., 2; in Act. Apost.; Augustin, Ennarr. in Ps. 54, 11; Sermo 271; Kyrill av Aleksandria: Glaphyra in Genesim II; Gregor den store: Hom. in Evang. bok II, hom. 30, 4; Beda: In Hexaem., bok III. Se dessuten bildet i atriet i Markuskirken i Venezia.
Kirken taler alle språk og samler slik alle i troens enhet: Augustin: Sermones 266, 267, 268, 269; Sermo 175, 3; Johannes Krysostomos: In Ep. I ad Cor., hom. 35; Kyrill av Alexandria: Fragm. in Act.; Fulgentius: Sermo 8, 2-3.
Om Pinsen som apostlenes innvielse til misjon, se J. A. Gramer: Satena in Acta SS. Apostolorum, Oxford 1838 s. 24 ff.
7
Se Lk. 3,22; 4,1; Ap.gj. 10,38.
8
Se Joh. 14-17; Paul VI: Tale ved konsilets åpning, 14. september 1964.
9
Se konstitusjonen om Kirken, 4.
10
Augustin: Sermo 267, 4: «Den Hellige Ånd virker i hele Kirken det som sjelen virker i alle et legemes lemmer». Se Konst. om Kirken, 7 (med note 8).
11
Se Ap.gj. 10, 44-47; 11,15; 15,8.
12
Se Ap.gj. 4,8; 5,32; 8,26,29,39; 9,31; 10; 11, 24,28; 13, 2,4,9; 16,6-7; 20, 22-23; 21,11 osv.
13
Tertullian: Apologeticum 50, 13.
14
Allerede Thomas av Aquinas taler om den apostoliske oppgave å plante kirken: Se Sent., bok I, dist. 16, fl. 1, a. 2 ad 2 og ad 4; a. 3 sol.; Summa theol., la, fl. 43, a. 7 ad 6; Ia-JIae, fl. 106, a. 4 ad 4. Se Benedikt XV: Maximum il/ut, 30. november 1919; Pius XI: Rerum Ess/esiae, 28. februar 1926; Pius XII: 30. april 1939 til ledene av de pavelige misjonsinstitusjoner; 24. juni 1944 til de samme; 29. juni 1948 til de innfødte prester; Evangelu Præsones, 2. juli 1951; Fidei Donum, 15. januar 1957; Johannes XXIII: Prineeps Pastorum, 28. november 1959; Paul VI: Rom., 18. oktober 1964.
Både paver, kirkefedre og skolastiske teologer taler ofte om Kirkens «utbredelse»; Thomas av Aquinas: Matteuskomm. 16,28: Leo XIII: Encyklika Sansta Dei Sivitas; Benedikt XV: Encyklika Maximum illud; Pius XI: Encyklika Rerum Ecclesiae.
15
I denne bestemmelse om misjonsvirksomheten er ifølge sagens natur også de deler av Latinamerika inkluteret, hvor der hverken finnes et eget hierarki eller et modent kristent liv, og hvor evangeliet heller ikke forkynnes tilstrekkelig. Men om disse områder faktisk vil bli anerkjent av den hellige Stol som misjonsområder, avhenger ikke av konsilet. Derfor sies der med vilje om sammenhengen mellom begrepet misjonsvirksomhet og bestemte områder at denne virksomhet «som oftest» utøves i områder som er anerkjente som sådan av den hellige Stol.
16
Se Dekr. om den katolske kirke og de kristnes enhet, 1.
17
Se Konst. om Kirken, 16.
18
Se Joh. 7,18; 8,30 og 44; 8,50; 17,1.
19
hva denne syntese angår, se hva Ireneus sier om rekapitulasjonen. Se også Hippolyt: De Antiehristo 3: «Han som vil og ønsker å frelse alle, vil gjøre alle til Guds barn, og kaller alle de hellige til å være et eneste fullkomment menneske . . Benedietiones Jacob 7; Origenes: In Ioann. I, 16: «Når de som ledes av det Ord, som er hos Gud, er nået til Gud, vil de alle erkjenne Gud i én felles Gudserkjennelse, for å de alle som Guds ekte sønner må erkjenne Faderen, som nå bare Sønnen kjenner Faderen»; Augustin: De sermone Domini in monte, I, 41:
«Lad oss elske det, vi kan ta med oss til det rike, hvor ingen sier: min Fader, men hvor alle til den ene Gud sier: vår Fader»; Kyrill av Aleksandria: In Joann. I: «Vi er nemlig alle i Kristus, og menneskeheten finner som 6n felles person nytt liv i ham. Derfor bærer han også navnet den nye Adam ... Han har nemlig boet iblant oss, han som av naturen er Søn og Gud; derfor råber vii hans ånd: Abba Fader! Men ordet bor i alle som i et eneste tempel, som det har antaget for vår skyld og fra oss, for som Paulus sier å forsone Faderen i det ene legeme, hvori han bærer alle».
20
Benedikt XV: Alaximum illud: «For som Guds Kirke er den felles for alle og ikke fremmed for noe folk eller for noen nasjon ...» Se Johannes XXIII: Encyklika Mater et Magistra: «Med guddommelig rett tilhører Kirken alle folkeslag Når Kirken likesom lar sin livskraft strømme inn i et eller an-det folks årer, er den derfor ikke en eller annen institusjon som utefra påtvinges dette folk, og slik oppfatter den heller ikke seg selv . . . Og derfor styrker og fullender de (dvs. de som er gjenfødte i Kristus) alt, hva som synes dem godt og ærefullt».
21
Se Ireneus: Adv. Haer., III, 15, n. 3: «De var sannhetens forkynnere og frihetens apostler».
22
0-antifon, 23. desember.
23
Se Mr. 24,31; Didache 10,5.
24
Konst. om Kirken, 17; Augustin: De Siv. Dei, 19,7; Instrurtio S.S.P.F. (Sollestanea I, n. 135 s.42).
25
Ifølge Origenes må evangeliet være forkynt, før denne verden er fullendt: Rom. in Lur. XXI; in Matti. eomm. 39; Rom. in Jerem. III, 2; Thomas av Aquinas, Summa theol. Ia-IIae, fl. 106, a. 4, ad 4.
26
Hilarius av Poitiers: In Ps. 14; Eusebius av Caesarea.: In Isaiam 54, 2-3; Kyrill av Aleksandria: In Isaiam, V, kap. 54, 1-3.

Kapittel II

1
Se Paul VI's tale på konsilet, 21. nov. 1964.
2
Se dekr. om religionsfrihet, 2,4,10; konst. om Kirken i verden av i dag.
3
Se konst. om Kirken, 17.
4
Se konst. om liturgien, 64-65.
5
Om denne i evangeliet omtalte befrielse for Satans og mørkets trelldom se Mt. 12,28; Joh. 8,44; 12,31 (kfr. 1 Joh. 3,8; Ef. 2,1-2). I dåpsliturgien, se Rituale Romanum.
6
Se konst. om Kirken, 14.
7
Se Augustin: Trast. in Joann., 11,4.
8
Se konst. om Kirken, 9.
9
Se konst. om Kirken, 10, 11,34.
10
Se konst. om den guddommelige åpenbaring, 21.
11
Se konst. om Kirken, 12,35.
12
Se samme, 23,36.
13
Se stamme, 11,35,41.
14
Se dekr. om de orientalske kirker, 30.
15
Brev til Diognet, 5; se konst. om Kirken, 38.
16
Se konst. om Kirken, 32; Dekr. om legfolkets apostolat.
17
Se dekr. om presteutdannelsen, 4,8,9. Se konst. om liturgien, 17.
19
Se dekr. om presteutdannelsen, 1.
20
Se Johannes XXIII: Princeps Pastorum.
21
Se dekr. om den katolske kirke og de kristnes enhet, 4.
22
Se Johannes XXIII: Princeps Pastorum.
23
Se konst. om Kirken, 29.
24
Se Johannes XXIII: Princeps Pastorum.
25
Det dreier seg om de såkalte «heltidskateketer», full time catechists.
26
Se konst. om Kirken, 31,44.

Kapittel III

1
Se Johannes XXIII: Princeps Pastorum.
2
Se dekr. om prestenes tjeneste og liv, 10; dekr. om prestenes utdannelse, 2.
3
Se konst. om Kirken, 25.
Se dekr. om prestenes tjeneste og liv, 10. Der har man forutsett, at der, hvor det er nødvendig for den rette utøvelse av apostolatet, må opprettes personale prefekturer for å lette den særlige sjelesorg for forskjellige sociale grupper.
Se konst. om Kirken, 13.
Se Paul VI's tale ved helgenkåringen av martyrene fra Uganda. Se Itonst. om Kirken, 13.

Kapittel IV

l
(onst. om Kirken, 17.
2
Ved «institusjoner» forstås her ordener, kongregasjoner, institutter og foreninger som arbeider i misjonen.
3
Se Pius XI: Rerum Ecclesiae; Pius XII: Saerulo exeunte; Evangelii Praesones.
4
Se Benedikt XV: Maximum illud.
5
Se Benedikt XV: Maximum illud; Pius XII: Evangelii Praesones. Ved utdannelsen av misjonsprestene må det også tas i betraktning, hva som er fastsatt av det annet Vatikankonsil i dekr. om prestenes utdannelse.
6
Konst. om kirken, 41.
7
Se Benedikt XV: Maximum il/ut; Pius XII: Evangelii Praesones.
8
Benedikt XV: Maximum il/ut; Deer. S.S.P.E., 20. maj 1923; Pius XII: Saerulo exeunte; Evangelii Praesones; Johannes XXIII: Princeps Pastorum.
9
Dekr. om prestenes utdanne/se, 19-21; Sonst. apost. Sedes Sa-p'entiae sum Status generalibus.
10
Pius XII: Evangelii Praesones.
11
Benedikt XV: Maximum il/ut; Pius XII: sones.
12
Se Pius XII: Fidei Donum.
13
Se dekr. om prestenes tjeneste og liv, 9, hvor er tale om personalbispedømmer og -prelaturer.

Kapittel V

1
Evangelu Praeder blant annet
2
Se konst. om Kirken, 18. 2 Se konst. om Kirken, 23.
3
Se Motu Propprio Apostolica Sollisituto, 15. september 1965.
4
Se Paul VI's tale på konsilet, 21. november 1964.
5
Se Benedikt XV: Maximum illud.
6
Hvor noen misjoner av forskjellige grunne ennå forbigående er underlagt andre kongregasjoner, må disse holde seg i nær kontakt med kongregasjonen for troens utbredelse, for å ledelsen og koordineringen av alle misjoner kan skje på en virkelig fast og ensartet måte.
7
Se dekr. om biskopenes hyrdeverv i Kirken> 35,4.
8
Se samme 36-38.
9
Se samme 35,5-6.

Kapittel VI

1
Se dekr. om den katolske kirke og de kristnes enhet, 12. 2 Se konst. om Kirken, 23-24
2
Se Benedikt XV: Maximum il/ut; Pius XI: Rerum Ecclesiae; Pius XII: Evangelii Praesones; fidei Donum.
3
Se Pius XII: Fidei Donum.
4
Dekr. om biskopenes hyrdeverv i Kirken, 6.
6
Se Pius XII: Fidei Donum.
7
Se konst. om Kirken, 28.
8
Se Pius XI: Rerum Ecclesiae.
9
Se konst. om Kirken, 44,
10
Se samme 33,35.
11
Se Pius XII: Evangelii Praesones; Johannes XXIII: Princeps Pastorum.
12
Se konst. om Kirken, 46.
13
Se Pius XII: Evangelii Praesones; Johannes XXIII: Princeps Pastorum.