Avsluttende appell
33. Dette hellige kirkemøte oppfordrer inntrengende i Herren hver legmann eller legkvinne til spontant, generøst og helhjertet å svare ja til Kristi kallelse, som i denne stund er mer inntrengende enn noensinne, og til Den Hellige Ånds innskytelser. Måtte de unge føle at denne appell spesielt er rettet til dem, og måtte de ta imot den med iver og glede. Det er nemlig Herren selv som gjennom konsilet på ny oppfordrer hele legfolket til stadig fastere å slutte seg til ham, å anse som sitt eget det som angår ham (kfr. Fil. 2, 5) og ta del i hans frelsebringende verk. Enda en gang sender han alle til hver by og hvert sted som han selv skal besøke (kfr. Lk. 10, 1). Måtte de ved stadig å tilpasse seg nye former og metoder for Kirkens ene apostolat og de nye behov i tiden, tre frem som hans medarbeidere, alltid villige til å utføre Herrens verk, i bevissthet om at deres arbeide ikke er forgjeves i Herren (kfr. 1. Kor. 15, 58).
Dette dekret er blitt godkjent av konsilfedrene i sin helhet såvel som i sine enkelte deler. Og Vi, i kraft av den apostoliske myndighet som er Oss overlevert fra Kristus, bifaller, lovfester og fastlegger det, sammen med de ærverdige fedre, i Den Hellige Ånd. Og det som således gjennom kirkemøtet er blitt bestemt, befaler Vi skal tre i kraft, til Guds ære.
Roma, ved St. Peter, den 18. november 1965
Paul, den katolske kirkes biskop med konsilfedrenes underskrifter.
