Kapittel 5: Det nye testamente
Det nye testamentes særegne verdi
17. Guds ord som er Guds kraft til frelse for hver den som tror (kfr. Rom. 1, 16), fremlegges og virker på enestående vis i Det nye testamentes bøker. I tidens fylde (kfr. Gal. 4, 4), ble Ordet kjød og tok bolig blant oss fullt av nåde og sannhet (kfr. Joh. 1, 14). Kristus opprettet Guds rike på jorden, åpenbarte sin Fader og seg selv ved sine gjerninger og ord, og fullførte sitt verk ved sin død, sin oppstandelse, sin herlighetsfulle himmelfart og Den Hellige Ånds utsendelse. Løftet opp fra jorden drar han alle til seg (kfr. Joh. 12, 32), han som alene har det evige Livs ord (kfr. Joh. 6, 68). Dette mysterium ble ikke gjort kjent for mennesker i tidligere slekter slik som det nå ved Ånden er blitt åpenbart for de hellige apostler og profeter (kfr. Ef. 3, 4-6) for at de selv skulle forkynne Evangeliet, vekke troen på Jesus som Kristus og Herre, og kalle Kirken sammen. Om disse hendelser er Det nye testamentes bøker det uforgjengelige og guddommelige vitnesbyrd.
Evangelienes apostoliske opprinnelse
18. Ingen kan være uvitende om at evangeliene har krav på en særstilling blant alle Skrifter selv i Det nye testamente. De er jo hovedvitnesbyrdet om vår Forløsers, det menneskevordne Ords liv og lære.
Kirken har alltid og overalt fastholdt, og den fastholder stadig at de fire evangelier har apostolisk opprinnelse. Først preket apostlene på Kristi befaling, og under den guddommelige Ånds impuls skrev de så selv, og med dem andre menn med apostolisk oppdrag, Evangeliet i dets firedobbelte form, etter Matteus, Markus, Lukas og Johannes, som fundament for troen 1.
Evangelienes historisitet
19. Den hellige Moder, Kirken, har fastholdt og fastholder bestemt og uforandret at de fire nevnte evangelier, hvis historisitet den hevder uten å nøle, trofast gjengir hva Jesus, Guds Sønn, mens han levde blant menneskene, sannelig gjorde og lærte til deres evige frelse til den dag han ble opphøyet (kfr. Ap.gj. 1, 1-2). For etter Herrens himmelfart overleverte apostlene sine tilhørere det som Jesus hadde sagt og gjort, med denne fullstendigere innsikt som de selv, belært av Kristi herliggjørelse og opplyst av Sannhetens Ånd 2, var nådd frem til 3. Forfatterne av de fire evangelier utførte sitt verk ved å velge blant de mange overleveringer som muntlig eller endog skriftlig allerede forelå, ved å ordne noen av dem i sammendrag eller ved å fremlegge dem med henblikk på de enkelte kirkers situasjon, stadig også i form av forkynnelse, men slik at de alltid meddeler oss om Kristus hva som er sant og uforfalsket 4. De skrev nemlig i den hensikt å la oss kjenne sannheten i de ord vi er blitt undervist i, enten de nå bygget på erindringer og egen hukommelse eller på deres vitnesbyrd «som fra først av var øyenvitner og ordets tjenere» (kfr. Lk. 1, 2-4).
De øvrige bøker i Det nye testamente
20. Foruten de fire evangelier inneholder Det nye testamentes Canon den hellige Paulus' brev og andre apostoliske skrifter nedskrevet under Den Hellige Ånds inspirasjon. Disse skal ifølge Guds visdom bekrefte det som angår Herren Kristus, sette hans sanne lære i stadig klarere lys, forkynne den frelsende kraft i Kristi guddommelige verk, berette om Kirkens første tid og vidunderlige utbredelse, og kunngjøre dens kommende fullendelse i herlighet.
Herren Jesus ble nemlig hos sine apostler, slik som han hadde lovet dem (kfr. Mt. 28, 20), og sendte dem Ånden, talsmannen som skulle føre dem til sannhetens fylde (kfr. Joh. 16, 13).
