Liturgiske retningslinjer

Kapitel II - kalenderen

Avsnitt I - Kalenderen og de liturgiske opplysninger den skal inneholde

48. Det liturgiske år er ordnet i henhold til en kalender som dels er universell, dels spesiell, alt ettersom den gjelder for den romerske ritus i sin helhet, eller for en lokalkirke eller et ordenssamfunn.

49. Felleskalenderen inneholder den universelle syklus av kirkeårets liturgiske feiringer. Den omfatter frelsesmysteriet i Proprium de tempore, de helgener som har universell betydning og derfor skal feires av alle, samt slike helgener som viser at det alltid og overalt har vært hellighet å finne i Guds folk.

Særkalenderne omfatter begrensede og mer spesielle feiringer som på passende måte er knyttet sammen med den universelle syklus 1. De enkelte lokale kirker og ordenssamfunn bør spesielt ære de helgener som de på en særlig måte er forbundet med. En slik særkalender må imidlertid sammensettes av en kompetent kirkelig myndighet og godkjennes av Den Apostoliske Stol.

50. Ved utarbeidelsen av særkalendere må man være oppmerksom på følgende:

a) Proprium de tempore, det vil si: den syklus av liturgiske tider, høytider og fester som i løpet av kirkeåret minnes og ærer forløsningens mysterium, må alltid bevares intakt og ha tilbørlig fortrinn fremfor feiringer som vedkommer bare en lokalkirke.

b) Spesielle feiringer må knyttes organisk sammen med de universelle: Man retter seg etter den orden og forrang som tabellen over liturgiske dager tildeler hver enkelt fest. For å unngå at særkalendere får urimelig stor betydning, skal hver enkelt helgen feires bare én gang i løpet av det liturgiske år, med mindre spesielle pastorale hensyn tilsier enda en markering i form av en valgfri feiring enten til minne om gjenoppdagelsen, eller overføringen til vedkommende kirke, av en skytshelgens, en kirkegrunnleggers eller ordensstifters jordiske levninger.

c) Messefeiringer som autoriseres må ikke være en fordobling av messer hjemmehørende i den syklus som omfatter frelsesmysteriet, og deres antall må ikke forøkes ut over det rimelige.

51. Selv om hvert bispedømme bør ha sin egen kalender og sitt eget proprium av tidebønner og messer, er intet til hinder for at en hel provins, en nasjon eller et enda større jurisdiksjonsområde har felles kalender og proprium utarbeidet på basis av samarbeid mellom de berørte parter. Dette prinsipp kan anvendes på tilsvarende måte også i kalendere for flere ordensprovinser innenfor samme sivile jurisdiksjonsområde.

52. En særkalender etableres ved at spesielle høytider, fester og minnedager føyes inn i felleskalenderen. Det betyr følgende:

a) I kalenderen for et bispedømme tilføyes, foruten patronatsfester og domkirkens vigselsfestR10, også feiringer av helgener og saligkårede som har en spesiell tilknytning til bispedømmet, for eksempel i kraft av herkomst, lengre opphold eller død.

b) I kalenderen til et ordenssamfunn tilføyes, foruten feiringene av ordenens navn (titulus)R11, dens grunnlegger og skytshelgen, også de helgener og saligkårede som enten har tilhørt ordenen eller har hatt en spesiell tilknytning til den.

c) I kalenderen til de enkelte kirker tilføyes, foruten bispedømmets eller ordenssamfunnets egne fester, også de spesielle fester som er oppført i vedkommende kirkes tabell over liturgiske dager. Når en helgens jordiske levninger er oppbevart i kirken, feires også denne helgen. Medlemmene av de stedlige religiøse ordener slutter seg til lokalkirkens menighet for feiringen av årsdagen for domkirkens vigsel og de viktigste skytshelgener for stedet eller området.

53. Når et bispedømme eller en religiøs orden har et større antall helgener og saligkårede, må man unngå at hele bispedømmets eller instituttets kalender blir overlesset. Derfor gjelder følgende bestemmelser:

a) For det første kan alle helgener og saligkårede i et bispedømme eller i et religiøst ordenssamfunn feires under ett, eventuelt kan en gruppe helgener feires på denne måte.

b) I kalenderen skal det oppføres individuelle feiringer bare for de helgener og saligkårede som har særlig betydning for bispedømmet eller ordenssamfunnet i sin helhet.

c) De øvrige helgener og saligkårede skal bare feires på de steder de har nærmere tilknytning til eller hvor deres jordiske levninger er oppbevart.

54. Spesielle feiringer skal oppføres i kalenderen som påbudte eller valgfrie minnedager (ad libitum) hvor annet ikke er foreskrevet for enkelte av dem i tabellen over liturgiske dager, og dersom det ikke foreligger spesielle historiske eller pastorale grunner for noe mere. Imidlertid er der intet til hinder for at visse feiringer enkelte steder gjennomføres på en mer høytidelig måte enn i bispedømmet eller ordenssamfunnet ellers.

55. De feiringer som står i en særkalender, bør overholdes av alle som er bundet av en slik kalender. Forøvrig kan disse med Den Apostoliske Stols godkjennelse enten strykes helt av kalenderen, eller deres liturgiske rang kan forandres.

Avsnitt II - Fastsettelse av spesielle liturgiske dager

56. Kirken har den skikk å feire helgener på deres dødsdag. Dette prinsipp bør følges også for de feiringer som skal innlemmes i særkalenderen.

Selv om feiringen av egne festdager har en særlig betydning for de enkelte deler av Kirken og for ordenssamfunnene, er det allikevel å foretrekke at enheten så vidt mulig bevares når det gjelder feiringen av de høytider, fester og påbudte minnedager som står i felleskalenderen.

Derfor skal følgende regler overholdes for de spesielle liturgiske feiringer som blir innskrevet i en særkalender:

a) Feiringer som står i felleskalenderen, skal beholde sin dag dersom de blir innskrevet i særkalenderen; om nødvendig kan den liturgiske grad forandres.

Det samme prinsipp skal følges i forholdet til bispedømmets eller ordenssamfunnets kalender når det i en særkalender innføres festdager som bare gjelder for en enkelt kirke.

b) Helgener som ikke står oppført i felleskalenderen, skal feires på årsdagen for sin død. Når dødsdagen ikke er kjent, skal feiringen skje på en dag, som av andre grunner er en merkedag for vedkommende helgen, for eksempel dagen for ordinasjonen eller for oppdagelsen eller overføringen til kirken av helgenens jordiske levninger. Ellers kan det velges en dag som i særkalenderen ikke har andre feiringer.

c) Når feiringen av en helgens døds- eller merkedag forhindres av en annen feiring, som er obligatorisk i felleskalenderen eller i særkalenderen - selv om den er av lavere grad - må vedkommende helgenfest henlegges til den nærmeste dag som ikke har påbudte feiringer.

d) Dog skal en fest med forrang vike plass dersom det dreier seg om feiringer som av pastorale årsaker ikke kan henlegges til en annen dag.

e) Andre minnefeiringer - slike som krever spesiell autorisasjon - skal henlegges til den dag som passer best ut fra pastorale hensyn.

f) For at det liturgiske års syklus kan fremtre så klart som mulig, og for å unngå at helgenfester blir forflyttet uavlatelig, skal de dager som vanligvis faller i fastetiden eller i påskeoktaven, og dessuten dagene fra 17. til 31. desember, være fritatt for særlige liturgiske feiringer. Unntatt fra denne regel er minnedager som ikke er påbudte, de fester som står oppført i nr. 8 a, b, c, og d i tabellen over liturgiske dager, og de høytider som ikke kan flyttes til et annet tidspunkt.

Høytiden for den hellige Josef (19. mars) kan av bispekonferansene henlegges til en dag utenfor fastetiden, unntatt på de steder hvor den er lovfestet helligdag.

57. Dersom flere helgener og saligkårede står oppført i kalenderen på samme dag, feires de alltid under ett når alle har lik liturgisk grad, selv om én eller flere av dem er spesielt knyttet til vedkommende kirke. Hvis derimot én eller flere av disse helgener og saligkårede skal feires med en høyere liturgisk grad, begrenser man gudstjenesten til feiringen av disse og utelater de øvrige, med mindre særlige grunner taler for at disse får seg tildelt en annen, påbudt minnedag.

58. Av pastorale hensyn kan man på søndager i det alminnelige kirkeår feire de liturgiske høytider og fester som faller i ukens løp og som de troende føler seg tiltrukket av; betingelsen er dog at disse fester rangerer liturgisk høyere enn vedkommende søndag. Alle messer som feires med menighet, kan forrettes med disse høytiders og festdagers liturgi.R12

59. Spørsmål om hvilke liturgiske dager som har forrang fremfor andre og derfor skal feires, avgjøres utelukkende etter nedenstående tabell.

Tabell over liturgiske dager ordnet etter grader og forrang

  1. Påskens triduum til minne om Herrens lidelse og oppstandelse.

  2. Julen, Herrens åpenbaringsfest, Kristi himmelfart og pinsen.

    Søndagene i advent, faste- og påsketiden.

    Askeonsdag.

    Ferialdagene i den stille uke fra mandag til og med skjærtorsdag.

    Dagene i påskeoktaven.

  3. Høytider til ære for Herren, for Jomfru Maria og for helgener (som står i felleskalenderen).

    Allesjelersdag.

  4. Særhøytider:

    a) Høytiden for et steds eller en bys viktigste skytshelgen.

    b) Vigselsfesten og årsdagen for en kirkes vigsling.

    c) Høytiden for en kirkes navn.

    d) Høytiden for en ordens eller kongregasjons navn, grunnlegger eller viktigste skytshelgen.

    II

  5. Herrens fester som står i felleskalenderen.R13
  6. Søndagene i juletiden og i det alminnelige kirkeår.
  7. Jomfru Marias og helgeners fester som står i felleskalenderen.
  8. Særfester:

    a) Festen for bispedømmets viktigste skytshelgen.

    b) Årsfesten for domkirkens vigsling.

    c) Festen for den viktigste skytshelgen for en landsdel, en provins, en nasjon eller et større geografisk område.

    d) Festen for en ordens eller kongregasjons eller ordensprovins' navn, grunnlegger og viktigste skytshelgen, dog med forbehold om bestemmelsene i nr. 4.

    e) Andre fester som er spesielle for en enkelt kirke.

    f) Andre fester oppført i særkalenderen til de enkelte bispedømmer, ordener og kongregasjoner.

    g) Ferialdagene i advent fra 17. til og med 24. desember.

    Dagene i juleoktaven.

    Ferialdagene i fastetiden.

    III

  9. obligatoriske minnedager som står i felleskalenderen.
  10. obligatoriske minnedager oppført i særkalenderen:

    a) Minnedagen til den nest viktigste skytshelgen for et sted eller et bispedømme, en landsdel eller provins, en nasjon, en orden, en kongregasjon eller en ordensprovins.

    b) Andre obligatoriske minnedager som står i kalenderen for et bispedømme, en orden eller kongregasjon.

  11. Valgfrie minnedager, som kan feires også på de dager som er nevnt i nr. 9, men det gjøres da som beskrevet i den generelle orientering om det romerske Missalet og om tidebønnenes liturgi.

    På samme måte kan påbudte minnedager som faller på ferialdager i fastetiden, feires som valgfrie minnedager.

  12. Ferialdager i advent til og med 16. desember.

    Ferialdager i juletiden fra 2. januar til lørdag etter Herrens åpenbaringsfest.

    Ferialdager i påsketiden fra mandag etter påskeoktaven til og med lørdag før pinse. Ferialdager i det alminnelige kirkeår.

60. Dersom flere liturgiske feiringer inntreffer på samme dag, tar man den som har høyest rang i tabellen over liturgiske dager, dog skal en høytid (sollemnitas) som må vike plassen for en fest med forrang, henlegges til den nærmeste dag som ikke hører med til dagene som regnes under nr. 1-8 i tabellen over liturgisk rangordning. Dette gjelder med forbehold om det som er fastsatt i nr. 5. Øvrige feiringer utelates det året.R14

61. Dersom både dagens vesper og 1. vesper for påfølgende dag faller sammen, velges den vesper som har høyest rang i den liturgiske tabell. Hvis begge har samme grad, tar man dagens vesper.R15

Noter

R10
1. spørsmål: Må vigselsfesten for en med-domkirke feires i hele bispedømmet?
Svar: Nei. Feiringen av domkirkens vigselsfest feires på årsdagen for vigslingen, i selve domkirken med rang av høytid, og i andre kirker i bispedømmet feires den med rang av fest. I de bispedømmer som har med-domkirker, feires årsdagen av deres vigsel kun i den kirken, og ikke i hele bispedømmet. Grunnen er at tittelen med-domkirke vanligvis gis til kirker på grunnlag av en eller annen særlig betydning de har hatt i bispedømmets historie. Men det er bare én domkirke, som er et tegn på lokalkirkens enhet, og kun dennes vigselsfest bør feires over hele bispedømmet. Men når et bispedømme er blitt dannet ut av flere bispedømmer, som hver for seg beholder en viss grad av individuell enhet - for eksempel om de har egen kurie eller eget kapittel - kan hvert feire årsdagen for sin egen domkirkes vigselsfest: Not 9 (1973) 152.
2. Not 8 (1972) gir den følgende kommentar til 52 (a) om den årlige feiring av en kirkes vigselsfest: Den årlige feiring av en kirke, er en feiring av den levende kirkes mysterium, det vil si, Guds folk på pilegrimsvandring til det nye Jerusalem. Den reformerte ritus for kirkevigsel, som snart skal offentliggjøres [det skjedde i 1977] presenterer de normer som følger; hensikten er å gi denne årlige feiring den betydning den tilkommer, mens man samtidig sikrer dens harmoniske plass i den liturgiske syklus og med elementer i folkefromheten.
I. Den årlige feiring for en domkirkes vigsling:
Den årlige feiring av vigslingen av en domkirke skal finne sted på datoen for kirkens vigsling, med rang av høytid i selve domkirken selv, og med rang av fest i bispedømmets øvrige kirker. Dersom datoen er for alltid forhindret, skal feiringen legges til nærmeste ikke forhindrede dato. Det er ønskelig at troende fra hele bispedømmet kommer sammen på denne festdagen for å feire eukaristien sammen med biskopen.
II. Den årlige feiring for en særskilt kirke:
En av de følgende dager kan velges for den årlige feiring av en særskilt kirke:
  • Datoen for dens vigsling, når denne dagen tradisjonelt markeres som en festens dag for folket eller en kommunitet, som for eksempel i klosterkirker;
  • Den søndag som er nærmest vigselsdatoen, dersom den er en søndag i det alminnelige kirkeår;
  • Søndagen før høytiden for Allehelgener, slik at det fokuseres på forbindelsen mellom Kirken på jorden og Kirken i himmelen.
Dette valg skal fattes én gang for alle av det lokale fellesskap, med biskopens godkjennelse. Der det dreier seg om en kirke med ukjent vigselsdato, står valget mellom søndagen før høytiden for Allehelgener og den 25. oktober. I en kirke som er blitt bygget på en tidligere, vigslet, kirke, men som selv ikke er blitt vigslet, kan den årlige feiring av den tidligere vigsling finne sted på et tidspunkt valgt i samsvar med de normer nettopp gitt.
R11
Spørsmål: Må kirkens titulus endres dersom den representerer et historisk problem, eller dersom den ikke lenger er oppført i felleskalenderen?
Svar: Nei. Enhver kirke beholder sin tittel, og feirer den korresponderende fest selv om felleskalenderen ikke lenger har med denne tittel. På det tidspunkt når det forberedende studium til revisjonen av særkalendere foretas, kan det vel være at spørsmålet om titler vil bli tatt opp, ikke bare ut fra historisitetens synsvinkel, men også ut fra de åndelige og pastorale verdier som berører de troende: Not 5 (1969) 404, nr. 8.
R12
Spørsmål: Kan årsfesten for en kirke og høytiden for en kirkes vernehelgen eller tittel flyttes til en søndag?
Svar: Ja, i det følgende tilfelle: Det dreier seg om en søndag i det alminnelige kirkeår eller i juletiden, og årsfesten er for en særskilt kirke, eller høytiden er for et bestemt steds hovedhelgen, eller tittelen for en særskilt kirke (se Generelle retningslinjer ... nr. 58). Nei, hvis flyttingen ville blitt til en søndag i advent, fasten eller påsketiden, eller til en søndag på hvilken en høytid til ære for Herren, for Jomfru Maria og for helgener som står i felleskalenderen faller; eller hvis feiringen berører årsfesten for domkirkens vigsel, eller en regions eller nasjons vernehelgen, eller en sekundær vernehelgen: Not 5 (1969) 404, nr. 16.
R13
Spørsmål: [I år] vil den 14. september og den 9. november falle på en søndag i det alminnelige kirkeår. Hva skal feiringene være på disse dager?
Svar: På den 14. september - Festen for Korsets opphøyelse; på den 9. november - Vigselsfesten for Lateranbasilikaen: Not 10 (1974) 40, nr. 3.
R14
Spørsmål: Hva er metoden for flytting av høytider som forhindres av en liturgisk dag som har forrang?
Svar: Den generelle regel er at forhindrede høytider flyttes til den nærmeste dag (se Generelle retningslinjer ... nr. 60). Men høytider som måtte falle på søndager i advent eller fasten kan av og til ikke flyttes til den derpå følgende dag: For eksempel, når høytiden for den hellige Josef, eller Herrens bebudelse, faller på Palmesøndag og da ville måtte flyttes til to uker senere. For å lette på dette fastlegger de generelle retningslinjer nr. 5 at høytider som måtte falle på søndager i advent eller fasten i regelen kan feires på den foregående lørdag. Men når den lørdagen ikke er fri for slike feiringer som nevnes i tabellen over liturgiske dagers forrang nr. 1-8, kan det generelle prinsipp i nr. 60 følges: Not 6 (1970) 405, nr. 44. Se også note R12.
R15
Spørsmål: Teksten for Allehelgenslitaniet publisert i CR (s. 32-39) ble endret i 1970. De følgende endringer skal inkorporeres i Allehelgenslitaniet.
  1. Navnet Hellige Johannes Døperen skal plasseres umiddelbart etter navnet Hellige Elias, og foran navnet Hellige Josef.
  2. Navnet Hellige Stanislaus (biskop og martyr) skal plasseres etter navnet Hellige Bonifatius og foran navnet Hellige Thomas Becket. Denne annen endring gjelder imidlertid kun litaniet i den form til bruk for høytidelige bønneanrop: Not 6 (1970) 375.