Paul, biskop, Guds tjeneres tjener, sammen med konsilfedrene, til evig erindring.
Dekretet «Optatam totius Ecclesiae», om presteutdannelsen.
Innledning
Det hellige kirkemøte er fullt ut klar over at den ønskede fornyelse i hele Kirken for en stor del avhenger av at prestenes virke er besjelet av Kristi ånd 1. Derfor uttaler det at prestenes utdannelse er et spørsmål av overordentlig viktighet, og gjør rede for visse grunnleggende prinsipper for den. Ved disse bekreftes bestemmelser som allerede har vist sin verdi ved anvendelse i århundreder, og nye tilføyes, som svarer til dette konsils konstitusjoner og dekreter og til tidens endrede forhold. Denne utforming av presteutdannelsen gjelder på grunn av det katolske presteembedes enhet for alle prester, både av ordens- og sekulargeistligheten og av enhver ritus. Derfor skal disse forskrifter, som umiddelbart sikter på stiftsgeistligheten, tilpasses til alle, idet man anvender rette ting på rette sted.
I. Om planlegging av presteutdannelsen i de enkelte nasjoner
1. Da der på grunn av de store forskjeller fra folk til folk og fra område til område bare kan angis generelle bestemmelser, skal der innen de enkelte nasjoner eller riter utarbeides en særlig plan for presteutdannelsen, som skal stadfestes av bispekonferansene 2, revideres med visse mellomrom og godkjennes av Den apostoliske Stol. Ved denne plan skal de for alle gjeldende bestemmelser tilpasses stedets og tidens særlige forhold, slik at presteutdannelsen alltid svarer til de pastorale behov i de områdene der prestegjerningen skal utøves.
II. Om virksomt fremme av prestekallene
2. Å fremme prestekallene er en plikt for hele det kristne fellesskap 3, som især bør gjøre dette ved et ekte kristent liv. Familiene som, hvis de er oppfylte av troens, kjærlighetens og fromhetens ånd, blir likesom et første seminarium, og sognene, i hvis rike liv de unge tar del, bidrar i allerhøyeste grad til det. Lærere og alle som på en eller annen måte tar seg av barns og unges utdannelse, spesielt katolske foreninger, skal bestrebe seg for å utvikle de unge som er betrodd dem, slik at de blir i stand til å oppfatte Guds kall og følge det villig. Alle prester skal vise apostolisk iver for å fremme prestekallene så mye som mulig og skal dra de unges sinn mot prestegjerningen ved selv å leve ydmykt, arbeidsomt og med et glad sinn og ved en gjensidig kjærlighet mellom prestene og et broderlig fellesskap i arbeidet.
Biskopene skal med henblikk på å fremme prestekallene oppmuntre sin hjord og sørge for en nøye koordinering av alt arbeide og alle anstrengelser. Dem som de skjønner er kallet til å være Herrens tjenere, skal de hjelpe på faderlig vis uten å vike tilbake for noe offer.
Dette hele gudsfolkets virksomme samarbeide til fremme av prestekall svarer til det guddommelige forsyns virksomhet. Dette skjenker de mennesker som av Gud er utvalgte til å få del i Kristi hierarkiske prestedømme, gaver i overensstemmelse med dette og hjelper dem med sin nåde. Det overlater til Kirkens rettmessige tjenere å utvelge og å innvie ved Den Hellige Ånds segl til å dyrke Gud og tjene Kirken, de kandidater som er egnede, og som har søkt dette høye verv i den rette hensikt og i full frihet». 4
Det hellige kirkemøte anbefaler især de hevdvunne hjelpemidler til dette samvirke, som f.eks. vedholdende bønn, kristen bot og en stadig bedre undervisning av de troende - enten ved preken eller katekese eller også ved å bruke de forskjellige kommunikasjonsmidler - der det gjøres rede for prestekallet nødvendighet, vesen og fornemhet. Dessuten påbyr kirkemøtet at institusjoner til fremme av prestekall, som i overensstemmelse med pavelige skrivelser herom allerede er opprettet eller planlagte i de enkelte bispedømmers, lands eller nasjoners område, metodisk og sammenhengende planlegger og, med like stor klokskap og iver, fremskynder hele det pastorale arbeide til fremme av prestekall under anvendelse av alle de egnede hjelpemidler som den moderne psykologi og sosiologi har frembrakt 5.
Arbeidet med å fremme prestekall bør imidlertid med et åpent hjerte gå ut over de enkelte bispedømmers, nasjoners, ordenssamfunns og riters grenser og, under hensyn til hele Kirkens behov, og især bringe hjelp til de områder hvor der inntrengende kalles på arbeidere til Herrens vingård.
3. I de forberedende (lavere) seminarer, som er opprettet for å utvikle spirene til prestekall, skal studentene ved fremragende religiøs opplæring, især ved en egnet åndelig veiledning, oppdras til å etterfølge Forløseren Kristus med et edelt sinn og et rent hjerte. Under faderlig veiledning fra de overordnede, og idet foreldrene medvirker på positiv måte, skal studentene føre et liv som svarer til unge menneskers alder, innstilling og utvikling, og som helt tilpasses en sunn psykologis regler. De skal ikke unnlate å skaffe seg en passende erfaring om menneskelige anliggender og skal omgås sin egen familie 6. Forøvrig skal det som i det følgende bestemmes om presteseminarene, i det omfang det stemmer med de forberedende seminarers mål og metode, også tilpasses til disse. De studier som studentene skal gjennomføre, bør tilrettelegges slik at de uten problemer kan fortsette dem annetsteds hvis de velger en annen livsstilling.
Med lignende omhu skal spirene til prestekall pleies hos unge mennesker i særlige institutter, som etter hvert steds forhold også oppfyller de forberedende seminarers formål. Likeledes skal spirene pleies hos dem som undervises i andre skoler eller etter andre utdannelsesmetoder. Og der skal med flid opprettes studiesentre og andre foretagender for dem som i en modnere alder følger Guds kall.
III. Om innretningen av presteseminarene
4. Presteseminarer er nødvendige for utdannelsen av prester. I dem skal hele utdannelsen av studentene ta sikte på at de etter vår Herres Jesu Kristi forbilde - han som var lærer, prest og hyrde - formes til sanne hyrder for sjelene 7. De skal derfor forberedes til ordets tjeneste, nemlig å forstå Guds åpenbarte ord bedre og bedre, stadig å grunne på det og å uttrykke det i ord og gjerning. De skal forberedes til gudstjenestens og helliggjørelsens tjeneste, nemlig ved bønn og utførelse av de liturgiske handlinger å utføre frelsens verk ved det eukaristiske offer og sakramentene. De skal forberedes til hyrdens tjeneste, nemlig til å kunne vise menneskene Kristus, han som ikke kom for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange» (Mk. 10,45; se Joh. 13,12-17) og til å vinne dess flere ved å gjøre seg til tjenere for alle (se 1. Kor. 9,19).
Derfor skal alle sider av utdannelsen, den åndelige, den intellektuelle og den disiplinære, tilrettelegges slik at de sammen virker mot dette pastorale mål, og alle ledere og lærere skal med flid og i samdrektighet bidra til at det nås, idet de trofast adlyder biskopens myndighet.
5. Da studentenes utdannelse avhenger både av kloke forskrifter og ganske særlig av egnede oppdragere, skal seminarenes ledere og lærere velges blant de beste 8 og forberedes omhyggelig ved grundig lærdom, hensiktsmessig erfaring i pastoralt virke og ved særlig åndelig og pedagogisk utdannelse. Institusjoner til å oppnå dette mål, eller i hvert fall kurs til å tilrettelegge utviklingen henimot det på egnet måte, bør altså fremmes, likesom regelmessige møter mellom seminarenes ledere (bør fremmes).
Lederne og lærerne skal være klar over i hvor høy grad det er avhengig av deres egen måte å tenke og handle på hvordan resultatet av studentenes utdannelse blir. Under rektorens ledelse skal der herske den største enighet mellom dem i innstilling og handling, og de skal innbyrdes og sammen med studentene utgjøre én familie som er slik at den svarer til Herrens bønn om «at de må være ett» (se Joh. 17,11), og styrker gleden i studentene over deres kall. Biskopen skal hyppig og med kjærlig omsorg oppildne dem som arbeider på seminarene, og vise seg som en sann far i Kristus for studentene. Endelig skal alle prester betrakte seminaret som bispedømmets hjerte og villig bidra til dets arbeide 9.
6. Med aktpågivenhet skal der, under hensyn til de enkeltes alder og utvikling, gjennomføres undersøkelser om hvorvidt kandidatene har den rette hensikt og har valgt fritt, om de er åndelig, moralsk og intellektuelt egnede, om de har den nødvendige fysiske og psykiske sunnhet, herunder om eventuelle nedarvede anlegg. Også kandidatenes evne til å bære de byrder som er forbundet med prestegjerningen og til å utføre de pastorale oppgaver skal bedømmes 10.
Ved hele utvelgelsen og opptagelsen av studenter skal der alltid utvises behørig fasthet, selv om der hersker stor mangel på prester 11. Likesom de egnede skal hjelpes fremad, så skal de uegnede, da Gud ikke lar sin Kirke stå helt uten prester, i tide på faderlig vis ledes til å påta seg andre oppgaver. De skal hjelpes til, i klarhet over sitt kristne kall, med glede å inntre i legmannsapostolatet.
7. Hvor de enkelte bispedømmer ikke er i stand til å bygge opp sitt eget seminar på rette måte, skal seminarer, som er felles for flere bispedømmer eller et helt område eller nasjon, opprettes og støttes, slik at der mere virksomt kan sørges for studentenes grundige utdannelse, som i denne sak skal anses for den høyeste rettesnor. Disse seminarer skal, hvis de er regionale eller nasjonale, ledes etter bestemmelser som er fastsatt av de biskoper som de har betydning for 12, og godkjennes av Den apostoliske Stol.
På seminarer hvor der er mange studenter, skal de under bevarelsen av enheten i ledelsen og den vitenskapelige utdannelse, på passende måte inndeles i mindre grupper, slik at der bedre kan dras omsorg for de enkeltes personlige utvikling.
