V. Om revidering av de kirkelige studier
13. Før studentene går i gang med de spesielt kirkelige studier, skal de gis den humanistiske og vitenskapelige utdannelse som i de forskjellige land gjør de unge berettigede til å påbegynne de høyere studier. Dessuten skal de ha et slikt kjennskap til latin at de kan forstå og anvende de tallrike vitenskapelige kilder og kirkelige dokumenter på dette språk 27. Enhver skal studere det språk som anvendes i liturgien i den ritus han tilhører, og der skal legges mye vekt på et passende kjennskap til Den hellige Skrifts og Tradisjonens språk.
14. Ved revisjonen av de kirkelige studier skal der især dras omsorg for at de filosofiske og teologiske fag koordineres bedre, og at de i fellesskap bidrar til mere og mere å blottlegge Kristi mysterium for studentenes sinn, det som har innflytelse på hele menneskehetens historie, som bestandig strømmer inn i Kirken og særlig virker gjennom presteembedet 28.
For at studentene kan se dette fra utdannelsens begynnelse, skal de kirkelige studier begynne med et innføringskurs, som skal strekke seg over en passende tid. Under denne innføring i studiene skal frelsens mysterium fremstilles slik at studentene ser de kirkelige studiers mening, tilretteleggelse og pastorale mål. Samtidig skal de hjelpes til å grunnlegge hele sitt liv på troen og la det gjennomtrenges av den, og de skal styrkes til å følge sitt kall med personlig hengivelse og med glede.
15. Studentene skal undervises slik i de filosofiske fag at de især føres frem til å kunne oppnå en sikker og sammenhengende erkjennelse av mennesket, verden og Gud. I dette skal de støtte seg på den filosofiske arv som bestandig forblir livskraftig 29, og ta hensyn til den nyere tids filosofiske undersøkelser, især dem som øver betydelig innflytelse i deres land, og til vitenskapenes nyere utvikling, slik at de, ved å forstå den moderne tids beskaffenhet riktig, forberedes godt til en dialog med sin egen tids mennesker 30.
I filosofiens historie skal der undervises slik at studentene under beskjeftigelse med de forskjellige systemers grunnleggende prinsipper holder fast ved det som er sant, og blir i stand til å avsløre årsakene til det feilaktige og tilbakevise det.
Ved selve undervisningsmetoden skal der i studentene fremkalles en kjærlighet til ubøyelig å søke, gi akt på og å påvise sannheten og på samme tid en ærlig innsikt i grensene for den menneskelige erkjennelse. Med flid skal oppmerksomheten henledes på den nære sammenheng mellom filosofien og livets sanne problemer og de spørsmål som opptar studentenes sinn. Studentene skal også hjelpes til å se forbindelsene mellom de filosofiske problemer og frelsens mysterier, som teologien betrakter ved troens høyere lys.
16. I de teologiske fag skal der, i troens lys og under det kirkelige læreembedes ledelse 31, undervises slik at studentene henter den katolske lære nøyaktig fra den guddommelige åpenbaring, trenger dypt inn i den, nærer sitt eget åndelige liv med den 32 og blir i stand til å forkynne, fremstille og verne den i sin gjerning som prester.
Med særlig omhu skal studentene utdannes i studiet av Den hellige Skrift, som bør være sjelen i hele teologien 33. Etter en passende innføring skal de nøye lære eksegesens metode, sette seg grundig inn i de viktigste emner i den guddommelige åpenbaring og oppmuntres til og støttes i daglig lesning og meditasjon over de hellige bøker 34.
Den dogmatiske teologi skal tilrettelegges slik at de bibelske emner fremstilles først. Det skal vises for studentene hvilke bidrag kirkefedrene i øst og Vest har ytt til trofast videregivelse og utvikling av de enkelte åpenbarte sannheter, likesom der skal gjøres rede for dogmets videre historie og dets forhold til Kirkens alminnelige historie 35. Dernest skal studentene, med den hellige Thomas som hjelp i deres overveielser, lære å trenge dypere inn i frelsens mysterier for å oppklare dem fullt ut, i det omfang det er mulig, og lære forbindelsen mellom dem nøye å kjenne 36. De skal lære å innse at disse alltid er nærværende og virksomme i de liturgiske handlinger 37 og i hele Kirkens liv. De skal lære å søke løsninger på de menneskelige problemer i lys av åpenbaringen, å anvende dens evige sannheter på de omskiftelige menneskelige forhold og meddele dem til sine samtidige på en egnet måte 38.
På samme måte skal de øvrige teologiske fag fornyes ved en mere levende forbindelse med Kristi mysterium og frelsens historie. Særlig omhu skal anvendes på å fullkommengjøre moralteologien, hvis vitenskapelige fremstilling, i nøyere forbindelse med Den hellige Skrift enn nå, skal belyse det opphøyede i de kristnes kall og deres plikt til i kjærlighet å bære frukt for verdens liv. Likeledes skal der under redegjørelsen for den kanoniske rett og i undervisningen i kirkehistorie tas hensyn til Kirkens mysterium i overensstemmelse med den dogmatiske konstitusjon «Lumen gentium - Om Kirken», som er utsendt av dette hellige kirkemøte. I den hellige liturgi, som skal anses for den viktigste, ja en nødvendig kilde til en sann kristen innstilling, skal der undervises i overensstemmelse med art. 15 og 16 i konstitusjonen om liturgien 39.
Under betimelig hensyntagen til forholdene i de forskjellige områder skal studentene føres til et bedre kjennskap til de kirker og kirkesamfunn som er adskilte fra Den apostoliske Stol i Rom, for at de kan bidra til å fremme gjenopprettelsen av enheten mellom alle kristne etter dette hellige kirkemøtes forskrifter 40.
De skal også bringes til kjennskap om andre religioner, som har en betydelig utbredelse i de enkelte områder, for at de bedre anerkjenner det som disse ved Guds ledelse har av godt og sant, samt lære å gjendrive det feilaktige og være i stand til å bringe til dem som ikke har det, full klarhet om sannheten.
17. Da den kunnskapsmessige side av utdannelsen ikke bør sikte på ren og skjer meddelelse av viten, men på en virkelig indre dannelse av studentene, skal undervisningsmetodene revideres, dels hva angår forelesningene og kollokviene og øvelsene, dels med henblikk på å oppmuntre studentene til selvstudium og studium i små grupper. Der skal med flid sørges for enhet og grundighet i hele utdannelsen, idet et for stort antall av fag og undervisningstimer unngås, og de spørsmål utelates som neppe lenger har noen betydning, eller som bør utsettes til de høyere akademiske studier.
18. Biskopene skal sørge for at unge som egner seg ved sine anlegg, karakter og begavelse, blir sendt til særlige institutter, fakulteter eller universiteter, for at der i teologien og i andre fag, hvor det anses tjenlig, skaffes prester som er utdannet på mere vitenskapelig måte, og som kan oppfylle apostolatets forskjellige behov. Men disses åndelige og pastorale utdannelse må på ingen måte forsømmes, især hvis de ennå ikke er viet til prester.
VI. Om fremme av den spesielt pastorale utdannelse
19. Den pastorale omsorg som bør prege hele studentenes utdannelse 41, krever også at de omhyggelig utdannes i de forhold som særlig sikter på virksomheten som prest, især katekese og preken, de liturgiske handlinger og forvaltningen av sakramentene, kjærlighetsgjerningene, plikten til å hjelpe de villfarne og de vantro, samt de øvrige pastorale oppgaver. De skal nøye undervises i kunsten å veilede sjeler, ved hvilken de især skal kunne forme alle Kirkens barn slik at de lever et fullt bevisst og apostolisk kristent liv og oppfyller de plikter som hører til deres stand. De skal lære å hjelpe ordensfolk med samme omhu til vedblivende å føle takknemlighet over sitt kall og gjøre fremskritt etter de forskjellige ordners ånd 42.
I det hele tatt skal der i studentene utvikles evner som særlig kan hjelpe dem til en dialog med deres medmennesker, som f. eks. evnen til å høre på andre og til i kjærlighetens ånd å åpne sitt sinn for de forskjellige forhold, som den menneskelige situasjon er preget av 43.
20. Studentene skal også lære å bruke den hjelp som pedagogikken, psykologien eller sosiologien 44 kan yte, etter de riktige metoder og den kirkelige myndighets forskrifter. Likeledes skal de nøye utdannes i å oppmuntre og fremme legfolkets apostoliske virksomhet 45 og å fremkalle forskjellige og mere virksomme former for (dette) apostolat. De skal gjennomtrenges av den sanne katolske ånd, ved hvilken de venner seg til å gå ut over sine bispedømmes, nasjons eller ritus' grenser og hjelpe hele Kirken hvor den har behov, idet de er rede til å forkynne Evangeliet overalt 46.
21. Da det er nødvendig at studentene ikke bare i teori, men også i praksis lærer å utøve apostolatet og kan handle på eget ansvar og i fellesskap med andre, skal de allerede i studietiden, også i feriene, innføres i pastoral virksomhet ved egnede øvelser. Disse skal, under hensyn til studentenes alder og forholdene på de forskjellige steder, etter biskopens kloke skjønn, skje metodisk og under erfarne presters ledelse, idet man alltid husker på de overnaturlige hjelpemidlers veldige kraft 47.
VII. Om fullendelse av utdannelse etter studietidens avslutning
22. Da presteutdannelsen, især på grunn av forholdene i det moderne samfund, skal videreføres og fullendes også etter avslutningen av studiene på seminarene 48, skal bispekonferansene i de forskjellige nasjoner gjøre bruk av egnede midler, f. eks. pastorale institutter som samarbeider med skjønnsomt utvalgte sogn, møter som avholdes med faste mellomrom, og egnede øvelser, ved hvis hjelp de yngre prester, litt etter litt, såvel åndelig som intellektuelt og pastoralt, innføres i det prestelige liv og den pastorale virksomhet og blir i stand til mere og mere å fornye og fremme dem.
Avslutning
Konsilfedrene, som viderefører det av Tridentinerkonsilet påbegynte verk, overlater trygt til seminarenes ledere og lærere å forme Kristi kommende prester i den fornyelses ånd som er fremmet av dette hellige kirkemøte. De oppfordrer inntrengende dem som forbereder seg til prestegjerningen til klart å forstå at Kirkens håp og sjelenes frelse blir dem betrodd, og til å bære rikelig frukt, frukt som varer, idet de villig følger dette dekrets bestemmelser.
Dette dekret, såvel i sin helhet som i sine enkelte deler, er blitt godkjent av konsilfedrene. Og Vi i kraft av den apostoliske myndighet som er Oss overlevert fra Kristus, sammen med de ærverdige fedre bifaller, lovfester og fastlegger det i Den Hellige Ånd. Og Vi befaler at det, som slik gjennom kirkemøtet er blitt bestemt, skal tre i kraft til Guds ære.
Rom, ved St. Peter, den 28. oktober 1965. Paul, den katolske kirkes biskop med konsilfedrenes underskrifter.
