Den apostoliske skrivelse Ecclesiae universae

PAVE PIUS IX

TIL FREMTIDIG ERINDRING

Det ansvar for verdenskirken som er Oss fra Gud overdratt, fordrer at Vi fremskynder å fremby det som vil tilføre det katolske navn fremgang, hell og lykke. Derfor vendte Vi for knapt et år siden oppmerksomheten på de forhold som angår de nordlige misjoner i Europa- dvs. i Danmark, Sverige, Norge- og de andre stasjoner som befinner seg nær Nordpolen. Misjonene i disse meget vanskelige områder og i høyeste grad utenfor kristenheten, bestyres av en eller en annen forstander og er adskilt seg imellom ved umåtelig vide og lange avstander. Vi erfarte at dersom disse misjoner blir delt opp i forskjellige seksjoner, vil det slik så og si frembringes forskjellige sentra for dem. Straks tok Vi forholdet opp med Våre ærverdige brødre Den hl.r.k.s kardinaler som forestår de anliggender som har med troens utbredelse å gjøre, og ut fra deres råd dekreterte Vi ved apostolisk skrivelse gitt 7. august samme år det som er beskrevet nedenfor. For det første som det viktigste at de udelte misjoner i Sverige og Norge skulle deles; og dobbelt sett med sentra skulle etableres for dem; derpå at dobbelt sett med apostoliske prefekturer, det ene for hertugdømmene Schleswig-Holstein, det andre for kongeriket Danmark, skulle opprettes; likeså at Det arktiske prefektur skulle innskrenkes slik at det ville innbefatte de danske øyer Færøyene, Island og Grønland og de andre øyer som det tidligere bestod av, så vel Skottland som Nord-Amerika i nærheten av den magnetiske pol. Men mens det lyste et håp om at den nevnte oppdeling ville være svært nyttig for den katolsk religion i disse områder, tok Vi inn over Oss en god del av det som hadde skjedd- således at nytten ved denne inndeling ble tvilsom -, og det tilsier at dette til en viss grad bør endres. Atter satte Vi oss i forbindelse med Våre ærverdige brødre Den hl.r.k.s kardinaler som forestår de anliggender som har med troens utbredelse å gjøre, om hele denne sak. Etter omhyggelig og inngående å ha tenkt over det fornuftige bak alle momenter har Vi nådd frem til den oppfatning at det ikke alene er nødvendig at disse umåtelig vide misjoner blir delt. Men oppdelingen bør også skje på den måte at det for de enkelte kongeriker og folk som ved lover og skikker er delt seg imellom, etableres enkeltsentra for misjonene. Når det er slik og under ihukommelse av råd fra Våre ærverdige brødre sanksjonerer Vi, gir Vi mandat om og kunngjør Vi med Vår apostoliske autoritet og ved herværende skrivelse det som følger.

I. Idet den blivende utskillelse av misjonen i Sverige fra misjonen i Norge står fast- utskillelsen som Vi dekreterte ved den apostoliske skrivelse som ovenfor ble bragt i erindring -, opphøyer Vi sistnevnte for fremtiden som apostolisk prefektur, og Vi vil at samtlige regioner i Norge skal være underkastet dette.

II. Vi utvider Det danske prefektur hvis opprettelse Vi befalte i samme skrivelse, til hele kongeriket Danmark og av den grunn tilskriver Vi det også øyene Færøyene, Island og Grønland- likevel med den lov at dette avhenger av den apostoliske vikar for De nordiske misjoner.

III. Eskimoøyene, New Cumberland og det andre som henhører til Nord-Amerika- så vel politisk som geografisk- og som hittil har vært innbefattet av Det arktiske prefekturs grenser, legger Vi til Canadas superior.

IV. Skottlands nordlige regioner, nemlig grevskapet Caithness, Shetland Islands og de andre Orknøyer som Vi ved dekreter fra Den hellige kongregasjon for troens utbredelse har tillagt Nordpolens prefektur, gir Vi tilbake til Skottland, og av disse lager Vi et annet apostolisk prefektur som vil være underkastet den apostoliske vikar for Skottlands nord-distrikt.

V. Endelig mht. prefekturet som Vi- som sagt i skrivelsen fra 7. august forrige år- har opprettet for hertugdømmene Schleswig-Holstein og likeledes underkastet den apostoliske vikar for De nordiske misjoner, vil Vi holde fast ved det, også ved det som herved holdes frem.

Idet Vi dekreterer at foreliggende skrivelse er og kommer til å være fast, gyldig og virksom, at den får og vil oppnå sin fulle og ubeskårne virkning, at den i ett og alt peker fullt og helt på de forhold som den sikter inn på og en gang i fremtiden vil sikte inn på. Og således med dette i premissene skal for samtlige av sakenes vedkommende de ordinære og delegerte dommere- også apostoliske palassauditører- dømme og bestemme, og noe vil bli angrepet som ugyldig og uvirksomt dersom det inneholder noe annerledes fra en hvilken som helst myndighet med viten eller i uvitenhet. Idet ingen av Våre eller Det apostoliske kansellis reguleringer som ikke går på velervervet rett, står i veien for dette og heller ingen andre apostoliske konstitusjoner og sanksjoner og heller intet som helst annet motstridende.

Gitt i Roma ved Sankt Peter under Fiskerens ring, 17. august 1869. I det 24. år av Vårt pontifikat.

N. kard. Paracciani-Clarelli

1

Latinsk originaltekst: Pii IX Pont.Max. Acta I/V (1857/1971), 30-33: Litterae Apostolicae [sub annulo Piscatoris] Ecclesiae universae, quibus statuitur divisio Missionum Sveciae potissimum et Norvegiae et duplex Apostolica Praefectura in Ducatibus Holstein et Schleswig et in Regno Daniae. - Jf. Iuris Pontificii de Propaganda Fide, Roma 1895, vol. VI, pars II, nr. 354, s. 30-31: Divisionem missionum Sveciae potissimum et Norvegiae et duplicem Apostolicam Praefecturam in ducatibus Holstein et Schleswig et in regno Daniae decernit; Kirkelige bekjentgjørelser 6 (1892) 15-16: Breve Erectionis Præfecturæ Apostolicæ Norvegiæ; AfkKR 72 [66] (1894) 481-483: Breve Erectionis Praefecturae Apostolicae Norvegiae. Et par steder bygger oversettelsen på korrekturer i disse tekstutgaver. - I den nevnte tekstutgaves oversettelse brukes overskriften: Til evig erindring. Nedenfor kardinalens underskrift er det tilføyd: «Prop.kongr.s hovedkvarter - 27. august 1869. - Dette samsvarer med originalen. - (sig.) Giovanni Simeoni, sekretær.»