Av Olav Martinsen
Etter erkebiskop Einars død postulerte domkapitlet denne gang Birger, abbed på Tautra, til erkebiskop. Som klostergeistlig kunne ikke Birger velges, han kunne bare foreslås. Men Birger tilfredsstilte heller ikke de kanoniske krav, han var uekte født, kanskje endog prestesønn, og paven godtok ham ikke. Valget var egentlig nå tilfalt paven, men da paven, som han selv uttrykte det, ikke hadde kjennskap til en som egnet seg og som var fra de strøk, og da han ønsket at erkestolen snarest mulig skulle bli besatt, overdro han valget til fire klosterledere som befant seg i Norge. Med pavelig fullmakt valgte og providerte de fire klosterlederne Oslobispen Håkon.
Håkon ble valgt i 1265, men først 14. april 1267 fikk han palliet, da av biskopene av Bergen og Stavanger, under den form og de seremonier som hørte til. Det ble hentet i Roma av korsbror Jon, hans etterfølger, da Håkon selv var for syk og etter ansøkning ble fritatt for å dra til kurien for å hente sitt pallium.
Håkon hadde vært kannik eller rector scholae i Oslo, og ble i 1248 valgt til biskop samme sted. I 1261 var han formann for det gesandtskapet som hentet prinsesse Ingeborg, kong Magnus' tilkommende dronning, hjem til Norge.
Håkon var den eldste innenlandske biskop i ansiennitet, blant biskopene var han følgelig den som rangerte høyest. Han var antakelig en eldre mann, og også det momentet kan ha betydd noe for de fire velgerne, idet det da etter alminnelig menneskelig beregning ikke kunne bli så lenge til domkapitlet igjen kunne utføre sin valgfunksjon på vanlig vis.
Her har vi vesentlig holdt oss til de pavebrev som behandler disse valgene. Vi ser at om domkapitlet kunne velge eller postulere en kandidat, var ikke valget gitt. Paven kunne selvsagt bli orientert om valgmåten eller den valgte på annet vis enn gjennom domkapitlets formelle skrivelser, idet domkapitlet ved valg av erkebiskop gjerne sendte noen av sine egne som brevbærere til kurien, og disse kunne komme med de forklarende eller kritiske bemerkninger som ikke kunne få plass i den offisielle skrivelsen.
Som biskop i Oslo hadde Håkon i 1264 skjenket gods til Oslo domkapittels korbrødre. Og få dager før sin død ga han korbrødrene i Nidaros en kirke med tilliggende gods til deres kommunbord, og han begrunnet denne gaven med at prebendene ikke var tilstrekkelig store til livsopphold for korbrødrene.
Håkon døde 18. august 1267, og skildres som en god og klok mann.