Dialog med nyreligiøsiteten – kritikk og ros

New Age, nyreligiøsitet, satanisme, spiritisme

Et foredrag holdt i Katolsk forum, Trondheim den 27. november 1995, av p. Olav Müller SS.CC.

Innledning

Mine damer og herrer! Jeg er blitt bedt om å holde et foredrag med tittel «Dialog med nyreligiøsiteten, kritikk og ros.» I denne tittelen forekommer benevnelsen «Nyreligiøsitet» - ikke «New Age». Vi vet at disse to uttrykk brukes vilkårlig om hverandre. En gang betegner man et og samme fenomen som utslag av nyreligiøsitet,en annen gang som utslag av New Age. Jeg har hittil ikke funnet noen klar distinksjon mellom de to begreper. Å foreta en fullstendig begrepsmessig adskillelse ville være galt. Det dreier seg heller om en overlapping. Begrepet nyreligiøsitet spenner videre, er mer omfattende, enn New Age. Samtidig er New Age kjernen og utgangspunktet for det meste innen nyreligiøsiteten.

Et foredrag om nyreligiøsitet bør derfor ha som utgangspunkt en redegjørelse for hva New Age står for.

Den historiske bakgrunn for New Age

New Age har sine røtter i en motkultur som oppstod i USA i midten av sekstiårene.

Studentaktivister og hippier gjorde opprør mot Vietnamkrigen og hele det borgerlige samfunn «med sine maktstrukturer, teknokrater, vitenskapelige fagidioter, drømmen om toppstillinger og en velspekket lommebok». Motkulturen var en protestbevegelse. «Blomsterbarna» kuttet fortøyningene til det borgerlige samfunn, til arbeid, ekteskap, familie og eiendom.

Skytteltrafikk «øst - vest»

I Østen og da særlig India fant «protestantene» gehør for sine tanker.Titusener av amerikanske og senere europeiske ungdommer haiket seg frem til India med hasjpipa og sovepose som eneste bagasje. Her ble de tatt imot med åpne armer av «guruer» som forstod deres problemer. Disse vise menn fylte deres tomme sinn med meditasjon og joga. Trafikken gikk også i motsatt retning: Vise menn fra Østen drog til Vesten og opprettet sentra for selvutvikling og bevissthetsutvidelse. De tok avstand fra hasj og LSD og krevde disiplin av sine elever.

Av motkulturens protesterende «nei» vokste det frem et positivt «ja» til en ideologi som går under navnet New Age.

I seksti- og syttiårene var den typiske New Age-ungdom lett gjenkjennelig i sine freakede klær,sitt lange hår - gjerne sittende i lotusstilling med lukkede øyne i dyp konsentrasjon. I dag er det ingen som kan se på en persons ytre om han eller hun er en New Age-tilhenger. For det som begynte som en alternativ ungdomskultur, utviklet seg til en massebevegelse på tvers av landegrenser, generasjoner og samfunnsklasser.

Begrepsanalyse av New Age

New Age dreier seg - som ordet indikerer - om en ny tidsalder, som mange mener er i anmarsj over hele kloden. De som propaganderer for denne Nye tidsalder blir kalt New Agere. Selve bevegelsen blir kalt New Age.

Selv om begrepet New Age later til å være temmelig ukjent for nordmenn flest, støter Ola og Kari nordmann daglig på fenomener som er mer og mindre relatert til New Age. Jeg tenker nå på all den litteratur vi finner i aviser, ukeblad og glorede plakater om: Meditassjonsteknikker, selvutviklingskurs, psykoteknikker, livsenergier, healing, spiritisme, reinkarnasjon, astrologi, biodynamisk jordbruk, helsekost, okkultisme osv. Oppramsingen kunne fortsette i det uendelige. Vi vil senere i foredraget vise at mange av disse fenomener er eldre enn New Age-bevegelsen og ikke nødvendigvis har noe med den å gjøre.

Å skille klinten fra hveten

Stilt overfor alle disse fenomener, er det ikke så enkelt å skille klinten fra hveten. I den kristne leir ligger det snublende nær å begå én av to feil:

Vi kan forkaste alt som kommer inn under paraplybegrepet New Age. Da kaster vi ut barnet med badevannet. Vi kan isteden velge å omfavne alt hva bevegelsen står for. Da havner vi i en forvirret religionsblanding, i en synkretisme. Riktigere ville det være å ta opp til grundig overveielse den kritikk New Age retter mot konvensjonell kristendom, finne ut hvor vi eventuell har sviktet, undersøke hva som i bevegelsens tankegods er forenelig med kristendommen, og hva som umulig kan gå i spann med vår tro. For å finne ut av dette, må vi skille klinten fra hveten: Saken er jo den at vi innenfor hver delsektor av New Age finner seriøse representanter. De skal vi våge en dialog med. Innen hver delsektor har vi også sjarlataner, som bare spekulerer i godtfolks sensasjonslyst og/eller sulteforede religiøse behov.

Det kan være ytterst tidkrevende, og vanskelig å sette seg inn i hver delsektor av New Age. Man kan isteden - som en god begynnelse - velge en annen vei: Man prøver å sette seg inn i den ideologi, den teori, som New Age står for. Det er det vi skal forsøke her og nå, men på grunn av foredragets tidsramme noe kort og overfladisk.

New Age som ideologi

Sjefsteoretikerne innen New Age er den amerikanske publisisten Marilyn Ferguson, den østerrikske fysiker Fritjof Capra og den tsjekkiske psykiater Stanislav Grof. Stikkordet for deres ideologi er «EN NY BEVISSTHET».

De hevder at den bevisstheten som har preget Vestens menneskser fra Kristi fødsel og frem til i dag, den såkalte mentale bevissthet i Fiskens tidsalder, har bragt oss på avgrunnens rand. Nå er en ny og rikere bevissthet i anmarsj. Med den følger en lykkeligere, mer human tidsalder. Herav betegnelsen New Age. Hvor finner så tilhengerne av bevegelsen New Age holdepunkter for en slik tanke?

Astrologisk påvirkning

Jo, det står skrevet i stjernene. Det er astrologien som forteller oss det. I 2000 år har vi levd i Fiskens tidsalder. Den er ifølge astrologene alltid - når den inntreffer i gjentagelsens evige hjul - preget av en stridens og splittelsens bevissthet. Ganske riktig, sier New Agerne: Slik har den vært også denne gang. Menneske er blitt splittet fra menneske, nasjon fra nasjon, sjel fra kropp, menneske fra naturen, naturen fra Gud. Vi har opplevd en uhyggelig krig hvor alle har kjempet mot alle, en katastrofal splittelse av hele vår væren. En intolerant og fordømmende kristendom har heller fremmet enn forhindret all denne splittelse og dualisme. Det har vært en tid hvor mannlig agressivitet har undertrykt den mildere, mer inkluderende, mottagende femininitet.

Vannmannens tidsalder

Nå er vi på vei inn i Vannmannens tidsalder. Da vil vi få en helt ny bevissthet. Vi vil se enheten og helheten i tilværelsen, dvs. vi vil få en holistisk bevissthet.

Splittelsens og stridens bevissthet vil forsvinne når vi forlater Fiskens tidsalder og går inn i Vannmannens tidsalder. Vi vil få et helhetlig (holistisk) syn på alt som eksisterer.

I regnbuens tegn vil den nye bevissthet bygge bro over alle motsetninger i mikrokosmos og makrokosmos, motsetninger som i virkeligheten ikke eksisterer, som bare er illusoriske. Vi vil forstå at alt i tilværelsen danner en enhet og helhet. Gud og verden er ett. Ånd og materie er ett. Kropp og sjel er ett. Mennesket og naturen er ett. Jeg og du er ett. Vi vil se at alle ting er knyttet sammen i en gjensidig infiltrering.

Det nye menneske - med den integrale bevissthet,som de kaller den - vil leve i nuet, ikke i fortid, ikke i fremtid, men helt og fullt i det tidløse nuet. Det nye menneske i Vannmannens tidsalder vil åpne seg for det guddommelige i all væren - i naturen og mennesket selv.

Den nye bevissthet vil bringe menneskeheten frelse. Med begrepet frelse forstår de ikke en overgang fra en jordisk til en himmelsk tilværelse. Frelsen skal skje her og nå i denne tilværelsen, på denne jord. Når vi blir oss helt og fullt bevisst enheten og helheten i makro og mikro kosmos, er vi frelst. Frelsen skjer altså ved erkjennelse, gnosis, ikke ved tro og kjærlighet.

En ikke-voldelig transformasjon

Overgangen fra Fiskens aggressive, stridbare bevissthet til Vannmannens harmoniske tidsalder vil ikke skje voldelig, ved en revolusjon, som innen marxismen. Den vil skje fredelig og harmonisk. Og - noe som bør poengteres sterkt - overgangen vil skje deterministisk, altså forutbestemt og uavvendelig. Overgangen fra den ene til den andre tidsalder er jo skrevet i stjernene. Den vil skyldes kosmiske forandringer og vil derfor skje skjebnebestemt, forutbestemt. Ingen kan stoppe denne utviklingen. Vi befinner oss nå i overgangen mellom de to tidsaldre. Noen få opplyste mennesker har allerede tilegnet seg den nye bevissthet. De danner små grupper spredt over hele jorden. Disse gruppene danner et «nettverk». Det er et typisk New Age- ord. Dette nettverket betegner de som «en mild sammensvergelse». Og denne milde sammensvergelse av bevisstgjorte personer er det som skal være jordmor for den nye tid. De skal hjelpe oss andre til å stige opp til den integrale, holistiske bevissthet, som vil kjennetegne den nye tidsalder i Vannmannens tegn.

Røttene til New Age

De tanker New Age står for, har sine røtter i gamle og nye filosofiske strømninger:

Reaksjon på vår tids krise

Den er først og fremst en reaksjon på vår tids krise. Stikkordene for denne krisen er:

Kapprustning, u-landene som stadig blir fattigere, miljøforurensninger, forgiftning av matvarene, sivilisasjonssykdommer som hjerteinfarkt og schizofreni.

Sjefsideologen for New Age, fysikeren Fritjof Capra, ser en sammenheng i alle disse ulykkelige fenomener. De har sin årsak i en kulturkrise, sier han, som igjen kan føres tilbake til Vestens splittede virkelighetsforståelse nå i Fiskens tidsalder. Den moderne bevissthet, sier han, har siden 1700-tallet rendyrket det kjølige, analyserende intellekt. Siden Descartes og Newton har vi betraktet naturen som et objekt vi kan eksperimentere med og utbytte til egen kortsiktig fordel. Menneskets mål i dag er teknologisk utvikling og materiell vekst og velstand.

Hvis ikke denne tankemodell blir erstattet med en ny, vil hele menneskeheten gå til grunne.

New Age med sin lære om den nye helhetlige bevissthet er en reaksjon mot et slikt verdisyn.

Kinesisk taoisme

New Age har latt seg påvirke av den kinesiske taoismen med sin lære om de konkurrerende krefter som ligger skjult i yin og yang. Det ville føre for langt i kveld å komme grundigere inn på dette.

Moderne naturvitenskap

New Age har funnet belegg for sine teorier i den moderne naturvitenskap, særlig i fysikken. For her - særlig i kvantefysikken - blir det stadig klarere at de subatomare partikler reagerer som enhet og helhet.

Alternativ legekunst

Videre har New Age og den alternative legekunst gjensidig påvirket hverandre. Her blir man seg stadig sterkere bevisst at man ikke kan behandle kroppen bare som en maskin, hvor - slik forstår de skolemedisinen - deler kan repareres eller skiftes ut. I alternativ medisin får man en stadig sterkere forståelse for at all sykdom er psykosomatisk.

Man betrakter mennesket holistisk som en enhet mellom sjel og kropp. Aldri en fysisk sykdom uten også en mental, sjelelig årsak. Derfor tar behandleren seg tid til å snakke med pasienten for å finne frem til psykiske sår og feilutviklinger før den egentlige behandling tar til.

Nye strømninger innen psykologien

New Age har funnet belegg for sine teorier om den integrale bevissthet innenfor nye retninger i psykologien. Freud er blitt avlegs. I steden trykker man Carl Gustav Jung til sitt bryst. Hans lære om menneskehetens kollektive bevissthet passer som hånd i hanske til New Ages enhetlige og helhetlige syn på menneskeheten. Bevegelsen har tatt et skritt videre ved å orientere seg i retning av den humanistiske og senere den transpersonale psykologi representert ved Abraham Maslow og Stanislav Grof. De humanistiske psykologer bryter med sine forgjengere: Mennesket er ikke et dyr som kun reagerer på stimuli utenfra. Vi er åndsbesjelete personer med følelser, ønsker, håp, lengsel etter lykke, personlighetsvekst, selvrealisering - alt det som New Age setter i høysetet. Personer som går inn for denne humanistiske psykologi, møtes ofte i grupper hvor man praktiserer ikke-verbal kommunikasjon, hvor følelsesmessige utløsninger får utfolde seg.

I disse «encountergruppene» vokste det frem en forståelse for at selvrealisering ikke bare bør skje på det individuelle og sosiale plan. Menneskesinnet må utvide sine grenser, dukke ned i «mystikkens» verden, la seg forene med «verdensånden», oppleve en væren som ligger hinsides vår dagsbevissthet.

Medlemmer av slike grupper søkte å transcendere sin egen person. Derav navnet på en ny psykologisk retning. De barket inn i den transpersonale psykologi. Maslow sier at den transpersonale psykologi vil bli en fullgod erstatning for religion. Uten denne form for psykologi blir vi syk, voldelig og nihilistisk..

Andre kilder

New Age har hentet en rekke tanker fra antikkens gnostisisme, teosofien, keltiske druider, urbefolkningenes sjamaner, og har sikkert også suget honning av kristent tankestoff.

Kristen dialog med New Age

La oss nå prøve en dialog med New Age. Er det noe vi kan godta? Er det andre ting vi må ta avstand fra?

Den nye bevissthet

La oss først se litt på den nye bevissthet. New Age skal ha ros for å propagere for en ny bevissthet om tingenes enhet og helhet. Det moderne menneske har mistet kontakten med naturen og sitt sanne jeg.

Det moderne menneske har tapt sin sjel på umettelig jakt etter materielle goder og sansepirrende opplevelser. Vi omfavner tilværelsens skall og forkaster dens kjerne. Jo, vi trenger en ny bevissthet og en ny og mer åndelig tid hvor enheten og helheten i tilværelsen blir aksentuert.

Så langt, så vel! På kristent hold reagerer vi mot det deterministiske, uavvendelige trekk ved New Ages forståelse av bevissthetsutviklingen. Overgangen fra Fiskens aggressive, splittende bevissthet til Vannmannens myke, harmoniske, helhetlige bevissthet står skrevet i stjernene. Den blir bevirket av kosmiske naturlover og er derfor uavvendelig.Vi mennesker kan ikke gjøre hverken fra eller til. Forandringen bare må skje. Den menneskelige frihet er sjaltet ut.

Dette strider mot kristendommen: Hos oss blir tross alt den menneskelige frihet satt i høysetet. Mennesket bestemmer selv over sin åndelige livsvei, og det er de manges frihet som velger samfunnets, ja, hele menneskehetens, utvikling i positiv eller negativ retning.

Så ingen utvikling - hverken positiv eller negativ - er uavvendelig. Vi reagerer altså på New Agernes tro på en uavvendelig marsj inn i gullalderen. Denne naiviteten gjør dem til et fristende bytte for demagoger. Vi skal ikke se bort fra at også Hitler og hans nazibande befattet seg med esoteriske fenomener som astrologi, den hellige gral, og satte seg i spissen for den slumrende drømmen om det tredje rike.

Fristende er det også i denne sammenheng å peke på marxismen. Drømmen til den fattige proletar om et klasseløst samfunn med rettferdighet for alle, ble overtatt av psykopatiske demagoger, noe som førte til historiens verste massemord.

Også New Age stiller svakt her. Faren for at den sterke mann overtar styringen er ingen fjern mulighet - ikke bare på grunn av den naive drømmen - men også fordi bevegelsen ikke har noen leder.

Apokalypse kontra fremtidstro

New Age fortjener ros for sin optimistiske livsholdning. Helt frem til første verdenskrig trodde Vestens mennesker blindt på fremskrittet. Naturvitenskapen og teknologien skulle bringe oss paradis på jord. To verdenskriger, atombomben og truende miljøkatastrofer har drept fremskrittsoptimismen.

Vi er blitt kastet inn i den postmoderne tid med sin pessimistiske undergangsstemning. Apati og håpløshet brer seg. Nå forholder det seg jo slik at pessimisme aldri har bragt menneskeheten fremover. Uten tro på fremtiden går vi til grunne.

Det er en av fortjenestene til New Age at den har gitt titusener av mennesker et nytt fremtidshåp om en ny og bedre tidsalder. Men også her må vi ha lov til å helle malurt i begeret: New Agess fremtidstro impliserer en detronisering av den analytiske fornuft. Bevegelsen søker å løse samtidens tusener av problemer ved en flukt inn i det irrasjonelle.

Det er astrologien, kosmiske svingninger, en diffus ny bevissthet, følelser og intuisjon som skal befri oss fra samtidens dilemma, ikke - som de sier -en iskåld analytisk fornuft. Vel, la oss gjerne innrømme at vår tid har prioritert den venstre hjernehalvdel med sin iskålde analytiske fornuft for å løse teknologiske og politiske problemer. La gå at denne ensidigheten har noe umenneskelig over seg. Men vi kan ikke avsette fornuften til fordel for ny og gammel overtro. Vi løser ikke verdens problemer ved å flykte inn i det irrasjonelle. Vårt håp for fremtiden måtte heller være at vår analytiske fornuft inngår et uoppløselig ekteskap med andre menneskelige verdier som: Intuisjon, fantasi, følelser, kjærlighet, estetikk, medmenneskelighet. Det er bare ved en slik sammensmelting av det rasjonelle og irrasjonelle vi kan skjære gjennom samtidens mange vanskeligheter og skape bedre kår på planeten Tellus.

Splittelse og helhet

På kristent hold må vi langt på vei godta New Ages kritikk av Vestens splittede verdensbillede, det gamle paradigma. Det eksister ikke - og skal ikke eksistere - en ekstrem dualisme mellom Ånd og materie, mellom kropp og sjel, mellom mennesket og naturen, mellom Gud og verden. Vi er enige med New Age når den hevder at den moderne tids ekstreme skille mellom mennesket som subjekt og naturen som objekt bærer mye av ansvaret for vår hensynsløse teknologiske og industrielle utbytting og forsøpling av naturen. Men her synes vi New Age går for langt i sine enhetsbestrebelser. Vi kan ikke røre sammen hele tilværelsen til en ensartet lapskaus. Ånd er ikke materie, Sjel er ikke kropp, Gud er ikke verden. Vi skyr den ekstreme dualisme.Det er ingen motsetning, ingen dualisme mellom ånd og materie, mellom sjel og kropp, mellom Gud og verden. Men forskjellene opprettholder vi. Nettopp her finner vi den største forskjellen mellom N.A og kristendommen. Jeg tenker nå særlig på gudsproblemet.

Personlig Gud eller panteisme

New-Agerne hylder en form for panteisme. Panteismen er den filosofi som hevder at Gud er alt og alt er Gud. Verden er Gud og Gud er verden. New Age tror ikke på en personlig Gud, som har skapt verden av intet. Gud er verden, ja, han er en verden i utvikling. Slik vil Gud stadig forandre seg i takt med verdens utvikling.

Siden mennesket er en del av verden, er også mennesket guddommelig. Og siden mennesket har mye ondt i seg, må også Gud ha mye ondt i seg. På kristent hold holder vi fast på Guds anderledeshet: I følge sin natur er Gud totalt forskjellig fra den verden han har skapt.

Verden er avhengig, skapt og foranderlig. Gud er fullstendig uavhengig av alt for å eksistere. Han er uskapt og uforanderlig. Gud er ingen upersonlig og diffus verdensånd. Han er en personlig Gud, som vi kan si DU til. Det er ikke verden som har fremkalt Gud ved en evolusjon.

Det er Gud som i sin kjærlighet har skapt verden - med sitt makro- og mikrokosmos - av intet.

Gud er vel i alle ting, fordi han oppholder dem, holder dem i eksistens. I naturen finner vi dessuten hans spor: Vi leser om hans storhet i stjernehimmelen, om hans allmakt i havets bølger, om hans skjønnhet i blomstens ynde, om hans visdom i naturens sinnrike funksjoner. Hele naturen er gjennomsiktig mot Gud. Av den grunn sier vi at Gud er immanent, d.v.s. han er i tingene, men han er ikke identisk med tingene. Hans vesen er totalt forskjellig fra den verden han har skapt. Gud er både immanent og transcendent.

Selvfrelse eller frelse utenfra

Til slutt litt om det forslitte ordet frelse: Når New Age hevder at alt som eksisterer er guddommelig, så er bevegelsens tilhengere svært så logiske når de trekker den slutning at da er også mennesket selv guddommelig av natur. De fleste av oss er bare ikke klar over det, sier de. Men ved visse meditasjonsteknikker kan vi trekke sløret til side. Da blir vi oss bevisst at vi er guddommelige, og går da inn i Nirvana. Da er vi frelst allerede her og nå i dette livet. Vi frelser oss altså selv ved å erkjenne vår guddommelige natur. På kristent hold tror vi at Gud bor i oss, ja, at vi endog kan få del i hans liv. Men vi tror ikke at vi er guddommelige av natur.

Vår frelse består da heller ikke i en gnosis, altså i en erkjennelse av at vi skulle være guddommelige.Vår frelse ligger på et helt annet plan. Vi blir frelst av Gud ved å tro på Ham og leve et liv i kjærlighet til Gud og nesten. Og vi blir frelst inn i en tilstand som overskrider all jordisk lykke - totalt.

Hvem tilhører New Age-bevegelsen eller nyreligiøsiteten

Det kunne nå være interessant å finne ut hvem som egentlig tilhører New Age-bevegelsen, eller bedre sagt - som i sine tanker og holdninger er relatert til den. Bevegelsen har hentet en mye stoff fra gostisismen, en okkult bevegelse som opplevde sin storhetstid i de tre første århundre av vår tidsregning. Vår tids teosofi og antroposofi har islett av gnostisisme i sine skrifter. Men begge bevegelser distanserer seg fra New Age.

New Age har videre fått impulser fra Østens mystikk, yoga og meditasjon. Men en hinduistisk påvirket meditasjonsbevegelse som Transcendental Meditasjon vil ikke ha. noe med N.A. å gjøre. Fysikeren Fritjof Capra - som blir kalt for bevegelsens sjefsideolog - har distansert seg fra bevegelsen. På dette tidspunkt i foredraget vil jeg langsomt gå over til å benytte det mer utvidede begrepet NYRELIGIØSITET.

Når en spiritistisk bølge skylder over Europa, vil massemediene straks sette den i forbindelse med New Age. Men her dreier det seg om nyreligiøse fenomener som akademikerne innen New Age distanserer seg fra. Har vi så med nyreligiøsitet å gjøre straks vi går inn i en helsekostbutikk eller møter en healer, en fotterapeut, en akupunktør, en astrolog, en tilhenger av alternativ medisin, en homøopat? Ikke nødvendigvis! For slike fenomener har eksistert i uminnelige tider. Men hvis de nevnte personer tror at deres praksis kan hjelpe mennesker til en høyere bevissthet, en bevissthet som skal skape paradisiske tilstander i Vannmannens totusenårs rike, da må vedkommende personer karakteriseres som representanter for New Age, eller -i videre forstand - for nyreligiøsiteten.

En meningsmåling

I 1991 ble det gjort en gallupundersøkelse om det norske folks tro på Gud og Kristus. Jeg husker ikke svarene i detaljer, men festet meg ved et tilleggsspørsmål: Kunne de som ikke trodde, tenke seg å gå over til New Age? «Å, nei», det var en fjern tanke for de fleste. -Spørsmålet var naivt. New Age er jo ikke en klar avgrenset organisasjon - med lover og regler - som vi bestemmer oss for å melde oss inn i. Det dreier seg ikke om et trossamfunn med en klart definert lære, som vi velger å tro på, og en leder vi velger å adlyde.

Nettopp av den grunn består en reell fare for at vi på sikt blir snikmisjonert av nyreligiøse tanker. Og det er nettopp det som er i ferd med å skje i hele Vesten i dag. For femti år siden var det få her til lands som trodde på reinkarnasjonen - altså sjelens vandring fra kropp til kropp etter døden. I dag er det nærmest blitt mote å si: «I mitt neste liv vil jeg velge et annet yrke og gjøre dette eller hint.» Mange mener det de sier på ramme alvor. Andre kommer med slike ytringer halvt på skjemt, halvt på alvor. Det er nyreligiøsiteten med sin reinkarnasjonslære som er på vei inn i sinnene.

Ungdomsprogrammet U og nattkinoen på lørdag flørter med nyreligiøsiteten. Interessen for okkulte fenomener har økt enormt i ukebladene, og de skriver som bekjent om ting folk interesserer seg for. I bokhandlene er hele vegger fylt med nyreligiøs litteratur. På disken ligger kanskje en bok av den amerikanske skuespilleren Shirley Maclaine med den forlokkende tittel «Reisen innover». (Hun markerer en milepel i nyreligiøsitetens historie i Amerika.) På en annen disk finner vi romanen «Trommereisen» av samen Ailo Gaup, hvor han søker tilbake til sine forfedres sjamanisme.

På et tredje sted finner vi boken «Morgendemring», skrevet av teolog og tidligere prest i Den norske kirke, Helge Hognestad. Slik kunne vi fortsette.

Folk flest har ingen anelse om den snikmisjoneringen som finner sted. Lektor i religionsvitenskap Arild Romarheim - som er kjent for sine bøker om nyreligiøsitet - heller til den oppfatning at den meget verdsatte kristeligfarvede folkereligiøsitet her til lands allerede i dette århundre - nærmest umerkelig - vil skifte innhold og gli over i nyreligiøsitet: Troen på den personlige Gud vil bli erstattet med troen på en upersonlig kraft, eller energi, som strømmer gjennom kosmos og besjeler hele universet. Jesus Kristus vil ikke lenger bli forstått som Gud og menneske, kun som et beundringsverdig menneske, som - ved å søke Gud i sitt indre -nådde frem til den høyeste form for bevissthet. Han vil bli sett på som et eksempel vi alle skal etterfølge. For alle kan vi nå frem til denne kristusbevissthet.Vi behøver ikke å søke en transcendent Gud utenfor oss selv.Vi har alle en guddommelig natur.

Det evige liv vil ikke lenger bli forstått som en salig tilstand i en hinsides himmel, men som en uendelig rekke av reinkarnasjoner innfor rammen av sjelevandringen. Så langt Romarheim.

Barn og ungdom som avantgardistene i transformasjonen fra kristen folketro til nyreligiøsitet.

Twin Peaks

Har noen av dere fulgt med i serien Twin Peaks? Voksne klarer vanligvis sånt sprøyt bare i små porsjoner. Men barn og ungdom satt klistret foran skjermen kveld etter kveld da serien gikk. Her kunne de suge til seg bruddstykker av Østens mystikk, okkulte fenomener, gode og farlige åndevesener, psykedelisk musikk, alt krydret med lummer sensualitet, dette er nyreligiøsiteten på sitt verste.

Stort utvalg

Barn og unge som får smaken på dette, og av dem er det mange, kan utvide menyen. De kan leie videokassetter i videobutikkene med lignende og verre innhold. Her kommer vennligsinnede UFOer ned fra verdensrommet for å hjelpe menneskene inn i en ny tidsalder med fred og fordragelighet. Med sin avanserte teknologi og energiladede krystaller representerer disse utenomjordiske vesener det gode i tilværelsen. Straks de har landet på planeten Tellus, blir de angrepet av demoniske motkrefter og svart magi. Det er slike uhyggelige fantasterier fra nyreligiøsiteten våre barn og ungdommer suger inn i seg - uten at de voksne er riktig klar over det.

New Age i religionsundervisningen

(Jeg har få barn og ungdommer til undervisning, så jeg får god kontakt med dem). At den oppstandne Jesus for opp i himmelen, har de ingen vanskeligheter med, for det gjør også UFOer. Men når jeg hevder at Jesus sitter forherliget ved Faderens høyre hånd, blir jeg korrigert. For - kan barna fortelle meg - UFOer har fortalt oss at han steg opp til planeten Mars, hvor han nå som gammel og nedbrudt mann sørger over at hans liv på jorden ble en fiasko.

Kjødets oppstandelse og det evige liv for oss alle er en grei sak: Barna så jo nylig på video hvordan et romskip - under herlig hallelujasang - tok med seg et helt aldershjem til planeten Venus.

Læren om engler og demoner glir ned som svisker: Men også her kommer jeg til kort som religionslærer. For mine elever kjenner navnet på så utrolig mange av dem - både de gode og de onde.Videoer er flinke til å gi informasjon om slikt.

Helvete - og evig fortapelse - er en grei sak. Men når jeg ymter noe om at det her bare dreier seg om en mulighet, og at Gud kanskje tar med seg alle inn i himmelens herlighet, kommer høylydte protester. De har jo grangivelig - med egne øyne - sett på video hvordan onde mennesker og demoner forsvant i fortapelsens flammehav. Jeg må bare ikke komme med vranglære!

Satanisme

Man kan vel ikke i dag holde et foredrag om nyreligiøsitet uten å streife inn på det uhyggelige fenomen vi benevner som satanisme. Norge står i en særstilling her siden vi er det eneste land i Europa hvor unge mennesker i Satans navn tenner på kirker. Ufattelige sakrale og kulturelle verdier er slikt gått tapt for alltid. Jeg er ingen ekspert på dette området. Men ut fra det lille jeg vet, ser det ut til at satanismen er på fremmarsj i Europa. Nå skal man være ytterst forsiktig med å male Fanden på veggen. Med hekseprosessene i friskt minne vet vi hvor livsfarlig det er å la det gå inflasjon i djevletro.

Djevleutdrivelser på Vestlandet for noen år siden - det er skrevet en bok om dem - lot da heller ikke til å være så effektive. Noen konsultasjoner hos en psykiater ga bedre resultater enn all verdens besvergelser av exorsister.

Når et mobbeoffer fra Nittedal drar til Oslo og kommer hjem etter noen år med sataniske symboler på rygg og bryst, og forteller dramatisk at nå er han blitt satanist, behøver vi kanskje ikke å ta ham alt for alvorlig. Det tidligere mobbeofferet oppnår hva han lengter etter: Nå snakker hele bygda om ham - om enn med skrekk og avsky.

Vi må også være klar over at det innen satanistmiljøet er forskjellige grupperinger.

Så vidt jeg har oppfattet, er det få satanister som inngår pakt med Satan, og dyrker ham med okkulte sermonier. For de fleste er Satan bare et symbol på en kosmisk kraft, som man kan få del i ved riter, bønner og påkallelser. Det ser ut til at satanismen har fått en fot innenfor Hard-metal-rock. Tekstene de synger er fulle av satanistiske symboler, og når så enkelte artister i tillegg står åpent frem og forteller om sin sataniske praksis, kan dette ha smitteeffekt på deres ungdommelige fans.

Joachim Grün, daglig leder for Peterstiftelsen, peker på hvor skadelig den såkalte fantacy-genren kan være for barn og ungdom. Med det menes: film, video, bøker, comics, leketøy og computerspill, som formidler okkulte skikkelser, og åpner opp for den indre okkulte fantasiverden med vold og undertrykkelse.

Også Margit Sandemos bøker kan ha skadelig virkning på barn og unge. Hun bekjenner uten blygsel at innholdet i sine bøker har hun mottatt fra Lucifer. Hvis så er tilfelle, er Lucifer den mest leste forfatter i Norge..

Spiritisme

Personlig er jeg mest redd for spiritisme i alle dens former. Den kan lett utvikle seg til satanisme - hva vi nå enn måtte forstå med det begrepet. Grupper av mennesker kommer sammen for å søke kontakt med de avdøde. Glass vandrer fra bokstav til bokstav og former setninger, som angivelig gir svar på hvordan åndene har det i det hinsidige. Det starter med nysgjerrighet, men kan ved stadige gjentagelser utvikle seg til den rene besettelse. Når så en ungdom - under en seanse - spør om å få kontakt med Satan og litt senere - ute i den mørke gangen - selvfølgelig ser ham, skulle bare mangle! - er veien til psykiatrisk sykehus kort. Og oppholdet der - det vet jeg - kan vare svært lenge. En nyreligiøs variant av spiritismen er «kanalisering» (channeling). Der er man sitt eget medium og får høre at enhver kan lære seg denne kunsten i privat regi. Målet er å få kontakt med "åndsveiledere" i det hinsidige «opphøyde mestre», «de vise» eller UFOer, dvs. rombrødre på andre planeter. De som driver med denne form for okkultisme, risikerer å åpne for krefter i underbevisstheten som de ikke har kontroll over. I verste fall risikerer de å utsette seg for demonisk påvirkning. Driver man med spiritisme og andre former for okkult virksomhet, begir man seg ut på et farlig eventyr, hvor man kan bli lurt trill rundt av krefter sterkere enn de man selv råder over.Vi mennesker er nå en gang ikke utelukkende åndelige. Vår ånd er «belemret» med en kropp, som vi er avhengig av for å kunne tenke og handle. Når vi så - gjennom okkult praksis - begir oss ut i grenselandet mellom ånd og materie, stiller vi svakt. Møter vi rene ånder, som ikke er belemret med alle de hindringer det innebærer å ha en kropp, ånder som føler seg helt hjemme i åndeverdenen, og som derfor er oss overlegne, kan vi lett bli lurt opp i stry. Åndene kan hjernevaske oss, fortelle de verste løgner, som vi i vår naivitet holder for sanne, som vi tror på. Det er interessant å studere «budskapene» folk mener å ha mottatt fra det hinsidige. På en fin, fordekt måte har de alle direkte eller indirekte en brodd mot Kristus og hans kirke.

Sluttbemerkninger

Det er så mye en kunne komme inn på i forbindelse med New Age og nyreligiøsiteten. Men la det bli med dette. I møte med disse strømninger i tiden er det viktig å bevare hodet kåldt. Det ligger en lengsel i nyreligiøsiteten etter inderliggjørelse og mystikk, en lengsel som vi - som etablerte kristne - ikke har kunnet imøtekomme. Det maner til selvransakelse. Det finnes også en rekke saker hvor vi og New Age kan kjempe side om side mot destruktive krefter i tiden. Men la oss aldri lukke øynene for de forskjeller som vitterlig er der. De representerer en utfordring til fortsatt dialog.