Den 18. desember 1997 skrev paven under et dekret som blant annet anerkjente at kapusinermunken (OFMCap) Padre Pio fra Pietrelcina i Sør-Italia hadde "heroiske dyder". Det er det første formelle skrittet på vei mot kirkelig anerkjennelse av at et menneske har vært en helgen. Det samme dekretet omfattet også 14 andre saligkåringsprosesser, som er på ulike stadier.
Padre Pio ble født i 1887 og døde den 23. september 1968. Fra 1918 og til sin død var han stigmatisert, noe som betyr at han bar korsfestelsens sår på hender, føtter og i siden. Mange leger undersøkte hans blødende sår uten å kunne forklare dem, like lite som de kunne forklare hvordan sårene forsvant umiddelbart etter hans død.
Padre Pio ble av mange ansett som helgen allerede mens han levde. Omkring 600.000 mennesker skal ha skriftet for ham. I dag besøker mer enn en million mennesker hvert år hans grav i San Giovanni Rotondo, der han grunnla et stort sykehus. Den nåværende paven møtte Padre Pio i 1947, kort tid etter at han ble viet til prest den 1. november 1946. Den gangen skal munken ha forutsagt pavevalget og ha meddelt unge Wojtyla at han "så ham kledt i en hvit drakt med blodstenk", noe man nå anser for å være en forutsigelse av attentatet på Petersplassen i 1981. Padre Pio menes også å ha forutsagt at pavens embetsperiode skulle vare i 17 år - men det er en grense som ble overskredet den 16. oktober 1995.
Padre Pio har stått på "venteliste" til saligkåring i over tjue år. Selv om Vatikanet i de to siste årtier menes å ha blitt oversvømt av rapporter om uforklarlige mirakler som settes i forbindelse med Padre Pio, var det angivelig pave Johannes XXIIIs tilbakeholdenhet som har gjort at prosessen har vart så lenge. I 1994 ble det på svensk gitt ut en biografi med tittelen "Padre Pio av Pietrelcina" (bokförlaget Artos). Ved å ta en liten runde på Internett, kan man raskt konstatere at Padre Pios "fanklubb" er stor.
Anerkjennelsen av "heroiske dyder" betyr ganske enkelt at Kirken konstaterer at all tilgjengelig dokumentasjon viser at den aktuelle personen har levd som en helgen. Før en saligkåring kreves det et mirakel gjennom helgenens forbønn. Man holder på å undersøke en hendelse som kan ha vært et mirakel, men før det er godkjent, er det umulig å si når en saligkåring kan finne sted.
På samme liste i pavens dekret var også karmelittnonnen søster Thérèse av St. Augustin, datter av kong Ludvig XV av Frankrike, som ble nonne som 33-åring etter et liv i det franske hoffets luksus. Den eldste på listen var den italienske Brigida av Jesus, død 1679, og den yngste var Cesare Pisano, en blind italiensk eremitt som ble kalt Broder Ave Maria og døde i 1964.
Kilder: Vatikanradioen/OB 19.12.97/Katolsk Orientering 12/1996; o: pe