(Kathpress) - Den engelske presten fader Byles og en østerriksk benediktiner, pater Joseph Paruschitz, var med på Titanic da båten sank. Foran premieren på James Camerons film i Østerrike forteller avisen Ja historien om Titanic-prestene.
Den 41-årige benediktinerpateren Paruschitz var en av passasjerene på tredje klasse. Han var en godt likt lærer i matematikk, musikk og gymnastikk i en av ordenens skoler. Han skulle hjelpe til med å bygge opp en benediktinsk skole i Minnesota.
Da Titanic hadde truffet isfjellet og holdt på å synke, ble pater Paruschitz tilbudt en plass i en av livbåtene. Man han takket nei, for han ville bli og hjelpe de som var igjen. Da den siste livbåten ble heist ned fra skipet, så passasjerene hvordan pater Paruschitz og fader Byles ba rosenkransen sammen med et stort antall knelende mennesker. Man hørte hvordan bønnen ble lest vekselvis med kraftfulle stemmer og stor innlevelse.
Agnes McCoy, en av de overlevende, forteller hvordan de to prestene forsøkte å sette mot i de som var igjen og ga dem generalabsolusjon.
I en skildring som finnes bevart i klosterarkivet i Scheyern, gis det et siste inntrykk sett fra livbåtene da skipet sank: «De elektriske lysene på Titanic sluknet slik at man ikke se noe mer. Men man hørte verken jamring eller skrekkfylte rop. Bare de fredfulle stemmene fra bønnen hørtes over bannet da skipet sank i bølgene».
(Katolskt magasin 2/1998 o: pe)