Biskopssynoden for Asia ble innledet i Vatikanet med en høytidelig pavemesse i Peterskirken søndag formiddag. Frem til 14. mai vil biskoper og ulike representanter for Asias katolikker diskutere Den katolske kirkes oppdrag i Asia.
Biskopssynoden for Asia er den tredje såkalte "kontinetsynoden" som avholdes for å forberede Den katolske kirke i alle verdensdeler på det tredje årtusen. Det var Johannes Paul II som tok initiativet til disse kontientsynodene i sitt brev "Foran det tredje årtusen" fra 1994. På slutten av 1994 ble kontinetsynoden for Afrika vaholdt, i 1997 for Amerika. Synodene for Europa og Oceania er under forberedelse.
60% av verdens befolkning bor i Asia. Katolikkene utgjør 101 millioner av 3,4 milliarder mennesker. Mer enn under tidligere synoder kommer deltagerne til å stå overfor den utfordring at de kommer fra helt ulike verdener selv om de tilhører samme kontinent. På denne bakgrunn er det blitt foreslått at de små diskusjonsgruppene ikke skal organiseres utifra språk, men med hensyn til kulturell bakgrunn: for eksempel om biskopene kommer fra en kultur sompreges av buddhisme eller islam. Alle er ikke like fornøyd med arbeidsdokumentet som preges av et samarbeide mellom Vatikanet og de asiatiske bispekonferansenes føderasjon FABC (Federation of Asian Bishops Conferences) og som kanskje tar mest hensyn til India og liknende land. Midtøsten og landene i tidligere Sovjetunionen lever i helt andre kulturelle situsjoner. Det er blitt sagt at arbeidsdokumentet er skrevet av en vesterlending med tanke på India.
Men andre sier at arbeidsdokumentet er noe helt annet enn det utkastet som bel sendt ut til høring. Hvilke vil så de mest diskuterte spørsmål bli under denne synoden? Her er noen punkter:
Religionsfrihet vil bli et aktuelt emne med tanke på at Asias største land Kina ikke er representert på synoden fordi landet ikke har diplomatiske relasjoner med Vatikanet og ikke anerkjenner de pavetro katolikkene, men bare en regjeringskontrollert del av Den katolske kirke. Derimot vil fler representanter fra Hong Kong være tilstede.
Asia er en verdensdel som gradvis vil komme til å stå i forgrunnen både økonomisk, politisk og kulturelt. Men hvilket forhold har Asia og kontinentets katolske kirker til den moderne verdens globalisering? På enkelte fronter merkes det at de egne tradisjonene trues av den moderne verdens inntog, noe som blant annet har ført til utviklingen i Iran. Men moderniteten er kommet for å bli i Asia og er en del av identiteten. mange legger vekt på at globalisering og modernisering ikke er det samme som å imitere Vesten.
Skal kristen oppmuntre til omvendelse eller skal de nøye seg med å bli akseptert? Skal man forkynne Kristus og oppfordre til omvendelse , eller skal den kristne tro uttrykkes gjennom livsstil og felleskapet med andre, kanskje i ulike typer basisgrupper? I en del asiatiske land oppmuntrer ikke Den aktolske kirke til konversjoner. Pater Bernardo Cervellera som leder Vatikanets misjonsnyhetsbyrå, Fides, forklarer: "Asias åndelige tradisjoner, især hinduisme og buddhisme, har påvirket av de lokale kulturene så mye at omvendelsen til kristendommen ofte oppfattes som at man forlater sin identitet eller sitt folk. Slik er det i Japan, Taiwan, India, Kambodsja, Thailand. I andre land, der islam dominerer, er omvendelser til kristendommen forbudt. I atter andre land finnes det fremdelse kommunistiske regimer som nå åpner opp for økonomi men ikke for religionsfrihet. Slik er det i Vietnam, Nordkorea og fremfor alt Kina. I Kina er det anslagsvis 10 millioner katolikker i en befolkning på et hundre millioner mennesker.
Men det finnes også andre kristne kirker i Asia. Enkelte er unge og i ekspansjon. De oppfattes gjerne av de eldre kirkene som truende sekter og har ofte ganske antikatolsk profil. De unge protestantiske kirkene og gruppene insisterer meget på den personlige omvendelsen, hvilket de katolske kristen ikke gjør, men nøyer seg med å bli akspetert i lokalsamfunnet. Økumenisk samarbeide her er iblant et tomt slagord.
De japanske biskopene som leder 450 000 katolikker, og de filippinske med 60 millioner medlemmer, ønsker større selvstendighet i dialogen med andre religioner og i "inkulturasjon", tilpasning til den lokale kultur. Det gjedler fremfor alt de kirker som ble grunnlagt av misjonærer fra Vesten fra 1500-tallet og fremover. De føler seg tildels fremdeles som utlendinger. Men det finnes andre kirker som oppstod under tidlig middelalder og som neon hevder, kanskje til og med grunnlagt av en apostel. Disse kirkene stammer ikke fra den vesterlandske latinske tradisjonen, og er helt inkultererte. De som vil inkulturere sin tro i dag står iblant overfor den utfordring at det i omgivelsene finnes flere parallelle kulturer og tradisjoner preget av hinduisme, tradisjonelle religioner og islam. Det reiser mange og viktige spørsmål.
(OB, Vatikanradioen)