Pave Johannes Paul II overrasket både verdenspressen og Kina da han innledet bispesynoden om Asia i Vatikanet søndag med å fortelle at han hadde invitert to biskoper fra Kina. Regjeringen i Beijing anerkjenner ikke den delen av Kinas katolske kirke som nekter å fornekte paven i Roma, men paven sa i sin preken under åpningsmessen i St. Peterskirken søndag formiddag at han håpet at de kunne komme.
Begge de to inviterte biskopene er eldre og lojale mot paven. Den ene er den siste biskopen som ble utnevnt av Vatikanet i 1949 før Maos maktovertakelse. Den andre er hans hjelpebiskop. «Jeg håper at de snart kan komme hit til oss og vitne om sine levende menigheter», sa paven.
Det finnes ingen representanter for Kina på synoden. På grunn av den kompliserte situasjonen hadde ingen blitt invitert. Kinas katolikker er delt i omkring fem millioner underjordiske katolikker som er tro mot paven i Roma, og fem millioner medlemmer i den regjeringskontrollerte «patriotiske» kirken. Andre kilder taler om fire millioner patriotiske katolikker og åtte millioner i den underjordiske kirken. pavens personlige invitasjon til de to biskopene er en utfordring for regjeringen i Beijing, som nå får en sjanse til å vise om de er interessert i dialog og samarbeid med Vatikanet.
Biskop Mattias Duan Yinming er 90 år og ble altså utnevnt til biskop av Wanxian allerede i 1949. Biskop Josef Xu Zhixuan er hans 82-årige hjelpebiskop, Han ble bispeviet av biskop Duan Yinming, men gikk i 1989 med i den patriotiske kirken. Nyhetsbyrået UCA oppgir at begge har kunnet opptre offentlig de seneste årene. Beijing anerkjenner ikke pavens rett til å utnevne den katolske kirkens biskoper, men kanskje det faktum at biskop Duan er den siste kinesiske biskopen som ble utnevnt før revolusjonen, gjør ham mindre kontroversiell. Vatikanets pressetalsmann forklarte på mandag at ettersom Duan Yinming er Kinas eldste biskop, kan man se ham som representant for alle sine brødre i bispeembetet i Kina. På en pressekonferanse om Asia-synoden på mandag betonte Hong Kongs hjelpebiskop John Tong Hon at de to biskopene står over forskjellen mellom den patriotiske og den underjordiske kirken. Biskop Tong trodde ikke at Kinas regjering lar begge biskopene reise til Roma. Den kinesiske kardinalen i Taiwan, erkebiskop Paul Shan Kuo-Shi, var ikke enig: «Om Kinas regjering vil forbedre sitt image, lar de biskopene være med på synoden, som er et rent religiøst møte». Synodens informasjonsansvarlige, biskop Josef Fernando fra Sri Lanka, fortalte at to stoler er reserverte i synodehallen.
I februar utnevnte pave Johannes Paul II 22 nye kardinaler, men sa at to ble utnevnt «in pectore», altså i hemmelighet. Deres navn har ikke blitt avslørt, men mange tror at i det minste en av dem er en biskop i Kina.
Beijing avbrøt de diplomatiske forbindelsene med Vatikanet i 1951. Katolikkene ble ansett å være kontrarevolusjonære. I 1957 skapte myndighetene en regjeringskontrollert «patriotisk» katolsk kirke. Den underjordiske kirken skapte i 1989 en bispekonferanse, men dens grunnleggere ble alle tatt innen få måneder. Offisielt anerkjenner de to kirkene ikke hverandre, men i virkeligheten ber også den patriotiske kirken for paven, og det oppgis faktisk at omkring halvparten av dens biskoper i hemmelighet har sverget paven troskap.
I messen i St. Peterskirken søndag formiddag deltok de over 250 såkalte synodefedrene, som i en knapp måneder skal sitte sammen i Vatikanet for å diskutere de utfordringene den katolske kirken står overfor i Asia, der katolikkene er en minoritet i nesten alle land. En av de største utfordringene er å vise at kristendommen ikke er en vestlig religion, men hører hjemme i Asia. Messen ble preget av mangfoldet i Asias tradisjoner. Evangeliet ble sunget etter syrisk-malabarisk ritus. Også sanger, liturgiske drakter og andre riter i messen avspeilet Asias tradisjoner. Kvinner i sari danset langsomme danser og bar røkelse. Fire kor fra Asia blandet seg med tradisjonell sang på latin fra St. Peterskirkens kor.
Paven minnet om den andre påskesøndagens lesninger, som synes passe særlig godt på Asia. Evangeliet handler om hvordan den oppstandne Kristus viser seg en gang til for å overbevise apostelen Thomas, han som i følge tradisjonen skal ha ført kristendommen til India. Johannes' Åpenbaring, Det nye testamentets siste bok, begynner med at Kristus sender brev til sju kirker i oldtidens «Asia», som tilsvarer dagens Lilleasia eller Tyrkia.
Vatikanradioen/OB 20. april 1998 o: pe