Ti nonner som ble drept under den spanske borgerkrigen 1936-39 ble saligkåret søndag 10. mai av paven under en messe på Petersplassen hvor også en annen spansk nonne og en libenesisk munk fra 1800-tallet ble saligerklært. Flere titusentalls mennesker fra Spania, Libanon og Italia var med på messen.
Under den spanske borgerkrigen ble nærmere 7000 katolske prester, munker og nonner drept av styrker som kjempet imot fascistgeneralen Francisco Franco. Johannes Paul II har tidligere saligkåret over 230 offer for grusomhetene under den spanske borgerkrigen.
Syv av de saligkårede nonnene hørte til Visitasjonsordenen og ble skutt og drept av militære fra den Iberiske anarkistiske federationen (FAI) utenfor Madrid i november 1936. Seks av dem ble henrettet på et øde sted og den syvende, som først klarte å flykte, vendte tilbake frivillig for å dø sammen med de andre. Hun ble henrettet på en kirkegård fem dager senere. Den eldste i denne gruppen var 64 år gammel og den yngste 26.
Dessuten ble den spanske nonnen Maria Sagrario De San Luis Gonzaga saligkåret. Hun ble tatt av venstrestyrker i august 1936 og ble senere skutt til døde. Hun arbeidet på apotek i ti år før hun ble nonne, og Spanias apotekere ser henne som sin skytshelgen.
Søster Rita Dolores Pujalte Sanchez og søster Aldea Araujo ble drept da de vegret seg for å forlate et hjem for foreldreløse barn som de var ansvarlige for. Søster Sanchez var 83 år gammel, blind og syk.
Karmelitsøster Maria Maravillas Pidal y Chico De Guzman døde først i 1974. Hun kom fra en adelsfamilie og var i slekt med Belgias dronning Fabiola, som var med under saligkåringen søndag. Søster Pidal overlevde borgerkrigen og grunnla kloster og skoler for fattige i Spania.
Nimatullah Al-Hardini var en maronitisk munk i Libanon på 1800-tallet. Han underviste i moralteologi og er kjent for sitt intensive bønneliv. Libanons president Elias Hrawi, som selv hører til den maronittiske katolske kirken, ledet en stor delegasjon fra Libanon som var med på messen. En del av ritualet ble holdt på arabisk og fransk. Før evangeliet ble Halleluja sunget på arabisk.
Johannes Paul II besøkte Libanon for ett år siden. Han sa at Al-Hardini kan være et forbilde for det moderne Libanon, som holder på at hente seg inn etter borgerkrigen 1975-1990. Den nye salige er et håpets tegn for alle libanesere, særskilt for familier og ungdom, sa paven. "Han var et bønnens menneske som viser sine medmennesker at man skal lite på Gud og av alle krefter forsøke å følge Kristus for å skape en bedre fremtid. Måtte Libanons land fortsette å være et land rikt på vitner og helgener, og bli et land av fred og broderskap!"
Vatikanradioen/OB/11.5.98