Vatikanet (KAP) - Pave Johannes Paul II begynte mandag 18. april sin 78. fødselsdag - med en normal arbeidsdag uten store feiringer, heter det i kuriekretser. De første gratulantene var allerede tre dager før Belgias kongepar Albert og Paola. Lykkeønskninger fra stats- og kirkeledere fra hele verden fulgte. Men fødselsdagen står denne gangen helt i skyggen av det forestående større jubileet: I oktober feirer paven fra Polen 20-årsjubileum for sitt pontifikat. Den 16. oktober 1978 ble han valgt i konklavet, og seks dager senere ble han innsatt i sitt embete.
Karol Wojtyla, som ble født den 18. mai 1920 i den sørpolske byen Wadowice, gir på sin 78-årsdag et sunnere inntrykk enn for et år siden. Søndag besøkte han i synlig god forfatning en romersk menighet, talte i sin tilknyttede middagsbønn om uroen i Indonesia, den nylig avsluttede «historiske» Asia-synoden og betydningen av fotball for vennskap og solidaritet. Spekulasjonene de siste årene om hans helse - etter en operasjon i 1992 for en svulst i tarmen, etter en (åpenbart mislykket) innsetting av et kunstig hofteledd i 1994 og på grunn av den sterke skjelvingen i venstre hånd, som skal skyldes en Parkinson-lignende sykdom - er tilbakevist. Med mange appeller og initiativ forbereder paven det hellige år 2000, som han vil begynne med å åpne den hellige døren i Peterskirken julen 1999.
Programmet for paven, som ble biskop i 1958, deltok på Konsilet og ledet fra 1963 det store erkebispedømmet Kraków, er fortsatt like tett. I år har han allerede to pastoralbesøk bak seg - til Cuba og Nigeria - og hans 83. reise (til Østerrike) skjer i juni. Først hadde «saken Groër», som lenge hadde belastet Kirken i Østerrike, blitt løst etter pavelig inngripen. En ny utenlandsreise (til Kroatia) er planlagt til høsten.
Til høsten vil paven også offentliggjøre en ny encyklika. «Tro og fornuft» skal den tidligere filosofiprofessorens 13. læreskriv hete, og det vil omhandle filosofiens forhold til tro, Kirke og verden.
1,1 millioner kilometer
Ved siden av utenlandsreisene, som har brakt ham til 119 land og tilbakelagt over 1,1 millioner kilometer, og de mange store dokumentene, hører bispesynodene til kjennetegnene for Wojtylas pontifikat. De skal fremme kollegialiteten i Kirken. Fem ordinære bispesynoder i tillegg til spesialmøter for Nederland, Europa, Afrika, Libanon, Amerika og Asia har Johannes Paul II innkalt. Synoder for Oceania og Europa står på programmet henholdsvis på slutten av 1998 og en gang i 1999. Andre høydepunkter i pontifikatet så langt er besøket i den romerske synagogen i april 1986 og det interreligiøse fredstreffet i oktober 1986 i Assisi.
Johannes Paul II hadde suksess med sitt vatikanske «østdiplomati». Selv menn som den tidligere sjefen i Kreml, Mikhail Gorbatsjov, bekrefter at paven fra Polen hadde bidratt vesentlig til kommunismens fall og endringene i Øst-Europa ved årsskiftet 1989/90. Vatikanet har nå diplomatiske forbindelser med 161 stater.
I sju konsistorier har paven utnevnt i alt 129 kardinaler. De han har kreert utgjør nå 80% av kardinalkollegiet. Dermed skulle den neste paven formodentlig bli en som Karol Wojtyla har kalt til kardinalkollegiet. Men om den neste paven allerede er kardinal, vet ingen. For med pavens nåværende helse regner observatører med at han i det hellige år 2000 vil innkalle et nytt konsistorium og kreere nye kardinaler.
Den mest dramatiske hendelsen i pontifikatet, som allerede er et av de lengste i kirkehistorien, var attentatet på Petersplassen den 13. mai 1981, hvor paven ble livstruende skadet. Han tilskriver Guds Mors forbønn æren for at han overlevde.
Kathpress 18. mai 1998, o: pe