To dager før den endelige avtaletekst om opprettelsen av en permanent internasjonal kriminaldomstol skal legges frem i Roma, forhandles det fremdeles om ordlyden. Den fem uker lange internasjonale konferanse om opprettelsen av en slik domstol, avsluttes på fredag (17. juli), og delegatene er ennå ikke enige om hvor vidtrekkende myndighet domstolen skal få. Meningen med domstolen er at man lettere skal kunne stille verdens verste forbrytere til ansvar for sine misgjerninger, og avskrekke fra de slags overgrep som verden har vært vitne til i de senere år for eksempel i Bosnia-Hercegovina og Rwanda.
Men mange spørsmål er ennå ikke løst. Blant dem er de problemer som uttrykket «enforced pregnancies» (påtvungne svangerskap) innebærer. Når dette uttrykket nå er kommet inn i utkastet til avtaletekst, trues rett og slett hele prosjektet. Tilhengere av formuleringen fremholder at den kun innebærer «voldtekt av kvinner», men motstandere frykter at domstolen kan - under gal ledelse - unilateralt benytte denne formuleringen til å innføre liberale abortlover. Den hellige Stol, dvs. Vatikanet, har bedt om en bindende klargjøring av hva som skal legges i uttrykket «enforced pregnancies» og hvordan domstolen skal kunne benytte et slikt nytt rettskonsept. Uttrykket dukker opp i den delen av utkastet som omhandler massevoldtekt. Vatikanet og andre påpeker at man kan straffe slike forbrytelser uten å måtte benytte seg av bestemmelser om «enforced pregnancy».
- Pater Robert J. Araujo SJ, Pavestolens observatør på konferansen, sier det slik til Vatikanradioens engelske program:
«Når vi går til internasjonal rett, finner vi ingen steder i rettslitteraturen uttrykket «enforced pregnancy». Det finnes ingen forbrytelse som karakteriseres med dette uttrykket. Uttrykket er rett og slett ikke-eksisterende i rettsspråket. Det er et udefinert begrep . Men når man forsker i verdenen av akademisk litteratur, finner man uttrykket, og en tenkning rundt det. Det kan stort sett kokes ned til dette: En kvinne er utsatt for «enforced pregnancy» dersom hun forhindres av lokale lover eller andre rettslige forføyninger å ta abort. Skal et uttrykk innlemmes i rettsspråket som etterpå kan fylles med et slikt innhold, er det noe som ikke bare vil bekymre Den hellige Stol, men alle stater som har lover som beskytter det ufødte barns rett til livet. Noen av dem som kjemper for at «enforced pregnancy» innføyes i domstolens statutter, bedyrer at uttrykket ikke har noen forbindelseslinje til abort. Men når man gransker deres argumentasjon, er det lett å se at de ønsker dette uttrykket inkludert nettopp på grunn av muligheten å sette det i forbindelse med lovgivning mot abort.
Det er åpenbart for alle at det kan være, og også i vår tid er, kvinner som på krigsskueplasser og i konfliktområder blir utsatt for voldtekt og som blir gravide. Vi trenger ikke å gå lenger enn til det tidligere Jugoslavia eller til Rwanda for noen få år siden, og huske hva som skjedde med kvinner der. Det er allerede adekvate rettsordninger både i den allerede eksisterende internasjonale rett, og i andre bestemmelser i den foreslåtte avtaletekst for denne domstolen, som helt klart tar vare på de rettslige interesser til de kvinner som er blitt seksuelt misbrukt og som kan benyttes til å straffe de ansvarlige for voldtektene - uten å true livet til de de barna de måtte bære som resultat av disse voldtektene.»
(Vatikanradioens engelske program)