Kristne internflyktninger konverterer under press til islam, for ikke å sulte ihjel.
Khartoum-Wien, 7.8.98 (KAP) Til tross for tiltagende sjikanering av «Sudan Aid», den sudanesiske katolske kirkes Caritas-organisasjon, er det mulig for utenlandske Caritas-organisasjoner å fortsette sitt arbeide i flyktningeslummene i Khartoum. Sentralt i arbeidet er å holde i gang de såkalte «rakubas», bølgeblikktakk-skoler i slummen som sørger for både undervisning og mat til flyktningebarna.
Siden 1989, da oberst Bashir og hans ideolog Hassan Turabi grep makten og innførte et radikalt islamistisk styre, er mange slike «rakubas» blitt jevnet med jorden av bulldozere sendt inn av myndighetene. Det islamistiske regime er meget alarmert over at den kontinuerlige tilstrømning av av kristne flyktninger fra krigen i Sør-Sudan er i ferd med å endre den konfesjonelle befolkningssammensetning i Khartoum-Omdurman-området dramatisk i kristen favør.
Hver eneste dag kommer mange flere flytninger til. Mange spøker hjelp fra Caritas, andre får forpleining i regjeringens såkalte «Peace-camps». Fra sudanesiske kristne kretser blir det nå rettet kraftig kritikk mot den strategi som følges i disse «Peace-camps». Flyktningene får bar ehjelp etter at de er gått med på å konvertere til Islam. I juli overførte sudanesiske medier en «konversjonsfest» i hovedstadens store moské, der man feiret 1.600 konvertitter fra kristendommen, alle sammen klienter til disse «Peace camps».
Samtidig blir den katolske kirke utsatt for et stadig sterkere press. Regjeringen ønsker at kirkeledelsen skal la seg registere som NGO (ikke-regjerings-organisasjon), men biskopene nekter. Caritas/«Sudan Aid» utsettes for toll-, importforbud- og valuta-sjikanering, og på den måten klarte man i mai også å få Khartoums erkebiskop Gabriel Zubeir Wako innesperret i fengsel en kort stund.
Det ødelegges stadig katolske skoler, under syltynne administrative forføyninger. Dette gjelder ikke bare bølgeblikkskolene i slummen, men også skoler i faste bygninger. Tallrike katolske skoler, forsamlingslokaler og menighetssentra måtte rømmes, for etterpå å bli revet ned. Skriftlige protester fra erkebiskop Zubeir Wako og internasjonale organisasjoner har så langt ikke ført frem.