Roma (KAP) - Verdens nest største kirke etter St. Peterskirken bygges nå i den sør-italienske byen San Giovanni Rotondo i Apulia. Den gigantiske valfartskirken bygges nær graven til kapusinermunken (OFMCap) Padre Pio (1887-1968) fra Pietrelcina, etter tegninger av den italienske stjernearkitekten Renzo Piano. Kirken skal romme 7.200 mennesker, mens det på plassen foran blir plass til ytterligere 30.000. Det skjermaktige taket i den enorme skjellformede kirken blir båret av 21 stråleformede buer, hvorav en allerede er ferdiglaget. Den største buen har en spennvidde på femti meter, åtte meter lengre enn spennet i kuppelen på St. Peterskirken. I følge arkitekten dreier det seg om det største bærende hvelv i stein som noen sinne er bygd. Til utrustningen hører også åtte store klokker og femti skriftestoler.
Grunnsteinen for Kirken, som er beregnet å koste ca 133 millioner kroner, fant sted allerede i 1994. Den skal være ferdig i slutten av 1999, i god tid før det hellige år 2000. Dette er det største sakrale bygget i karrieren til Renzo Piano, som samtidig også koordinerer byggearbeidene på Potzdamer Platz i Berlin.
Padre Pio var kjent som undergjører allerede da han levde. Hvert år valfarter flere millioner pilegrimer, hovedsakelig italienere, til hans grav og til de stedene han virket. Spesielt på paterens dødsdag den 23. september er det umulig for den gamle basilikaen i San Giovanni Rotondo å ta unna pilegrimsmengden på opp til 60.000 mennesker.
Padre Pio blir allerede æret som helgen av mange mennesker i hele verden, og ved å ta en liten runde på Internett, kan man raskt konstatere at hans fanklubb er stor. Han har stått på "venteliste" til saligkåring (trinnet før helgenkåring) i over tjue år, men prosessen i Vatikanet ventes avsluttet om kort tid. Den nåværende paven møtte Padre Pio i 1947 like etter at han ble viet til prest. Den gangen skal munken ha forutsagt pavevalget og ha meddelt unge Wojtyla at han "så ham kledt i en hvit drakt med blodstenk", noe man nå anser for å være en forutsigelse av attentatet på Petersplassen i 1981.
Kathpress 10. september 1998; o: pe (+ Nyhetsarkivet)